Det var så laga

Er på jakt etter gode historier om folkemusikere, men av en eller anna grunn står det ikke mye om dem i Norges historie. Men fant litt om legestanden da. Det er jo en god nr 2.

God jul

Kjenner det på gikta

Når ble jeg så gammal at jeg kun prater om sjukdom? Og når ble vennene mine like gamle?
Jeg bør vel vente med å komme tilbake hit til jeg har noe anna å fortelle.

Nå er forresten Juleposten snart klar. Vi fire søskna (ok, akkurat det ordet er vel ikke godkjent bokmål, men her er det vel lov å skrive enda mer samnorsk enn regelen) skriver heldigvis om hverandre denne gangen også. Kanskje kjipt for han yngste som faktisk har masse masse fint å fortelle om. Men så er han også den som skriver morsomst, og han skriver om meg, så jeg vant likevel;)


(http://pollysjones.blogspot.no/2010/12/den-egentlige-grunnen.html)

Tusjing

Da jeg skulle operere kneet mitt, så det sånn ut:

Legen sa det var viktig, for det kunne hende at de plutselig tok feil kne. (Nå blei det ikke noe av operasjonen uansett, og tusjen var ikke helt lett å få av.)
Nå skulle jeg under kniven igjen (eller, de brukte jo ikke kniv, og jeg veit egentlig ikke helt hva de gjorde, for jeg ba dem om å ikke si noe, og jeg gjorde alt jeg kunne for å ikke høre hva de legene prata om. Men det var i alle fall et kamera inn i bildet.)
De fant ikke det de trodde de hadde sett på mr-bildene, så i natt kom jeg på at de hadde jo ikke tusja meg denne gangen.
Kanskje de tok feil nyre?

Jeg har forresten endelig lært meg forskjell på nyre og lever.
Nyra har ikke noe med alkohol å gjøre.

Ny rapport fra meg

Vaske opp er veldig kjedelig. (Kanskje mest fordi jeg faktisk HAR en oppvaskmaskin, men den står fin og ubrukt oppe på loftet). Men litt av grunnen til at jeg syns vaskinga er kjedelig, er at jeg ikke kan gjøre noe anna samtidig. Det er vanskelig å spille fele samtidig som en vasker opp i alle fall. Men nå for tida prøver jeg være streng med meg sjøl og også øve sang - og det kan jeg gjøre mens jeg vasker opp. Hurra! Sia det også er noe av det flaueste jeg gjør (synginga altså), glemmer jeg at det er kjedelig å vaske opp.

Nå er det bare noen timer til jeg skal utfordre blodskrekken min igjen. Stein stein stein stein!

Hør alltid på frk figen

Det viste seg at det var litt dumt å ikke gjøre som frk figen sa, nemlig å bytte lege med en gang jeg skjønte at ho var teit. Men nå veit jeg at jeg har noe inni kroppen som visstnok er høystatus for leger å fikse. Om det er bra eller dårlig for meg, er jeg litt usikker på. (nei nei nei, det er ikke kreft eller noe sånt farlig, jeg husker bare ikke hva det heter.) Slekt og venner har så klart undersøkt litt mer enn meg, og veit om ulike behandlingsmåter. Men jeg utsetter meg ikke sjøl for å få de bildene i hodet.
Jeg skal bare vente på et brev jeg, og det blir jeg ikke dårlig av å tenke på.

Neikj

Ser på tv, og det var akkurat en som sa "neikj". Og jeg kom på at det var noe jeg sa mye før, men som det er lenge sia jeg har sagt. Prøver å komme på andre ting jeg ikke sier lenger.
"Auge" sa vi mye på videregående. Det kom fra "Sjå 're bryr mæ", men som jeg ikke var tøff nok til å si. Eller, jeg sa det jo faktisk. Hhm.
"Å flyge" sier jeg heller ikke. Husker vestlandsvennene mine ikke skjønte hvorfor jeg skulle drive å fly når de andre vil springe. De samme vennene har forresten endelig skjønt at det ikke er jeg som har fant på å si "tjuge på 10" eller "tjuge over fem" om 9.40 og 17.20.

I morra drar jeg mot Brasil. Alecrim!
(som er det eneste portugisiske ordet jeg kan. Som ikke betyr hadet, eller heipådeg eller gladidere eller noe, men ROSMARIN. Jeg regner meg jeg kommer langt med det denne uka.)

70 vs 17

Tror ikke det er så mange som får oppleve å først ligge på hjerteavdelinga og så bli spurt om legg på 18-årssted på ei uke.

Er nesten litt stolt.

Ikke så prinsippfast

Jeg har klart å holde meg unna lenge - prøvd å holde på i alle fall noen prinsipper. Men nå må jeg altså lære bort den derre grandprixlåta. (Den med fele. Men ikke den hvor broren min spilte på. Den melodien husker jeg ikke like godt dessverre. Der er det saltoen og fyrverkeriet som sitter fastspikra.)
Før har jeg klart å lure meg unna ved å si at jeg ikke kunne den. Da svarte eleven jommen meg at ho hadde ei venninne som kunne lære meg den. Allikevel klarte jeg å få ho til å glømme det.
Jeg skjønner at en del av gutta starta å spille fele på grunn av den låta, men er ikke den låta litt gammal nå? Det er jo halve livet deres sia den var på tv for første gang?

Og jeg som trodde at det å begynne å bruke klistremerker som øvings-lokkemiddel var det flaueste jeg kom til å gjøre som felelærer.

Ups. Nå kom jeg på en av grunnene til at jeg starta denne bloggen. Juleposten.
Det er bare noen få måneder igjen til mor skal ha mitt bidrag - så her må noe skje.
Til nå er det vel som i fjor (bortsett fra at da var jo leiligheten ny, farsken!)
1) Bor fortsatt her
2) spiller fortsatt fele
3) - jeps. Det der med øl tok jeg i fjor.

Skjønner jeg må få hjelp med den der. Si i fra om noen har tips. Jeg har jo heldigvis ganske greit med til til å tenke meg om.

Julepost del 2
Julepost del 1
(Sorry, det der ser bare ut som et triks for at folk skal lese gamle poster, så jeg får litt flere treff. Men det var ikke meint sånn.)

Perrfekt helg

Det var på tide med en liten skrytefotoreportasje fra helga mi:

Nattog here I come

Det beste med å at jeg mista toget mitt (fordi jeg hadde skrevet en time feil i kalendern min) og at jeg derfor må sove sittende hele natta (eller til kl 5, det vil si at jeg ikke kommer til å få sove så mye)
- er at jeg får vanna blomstene og urtene mine en gang til.

Ellers er det ikke så mye positivt å si om det.

Fredagskveld

Er glad i multitasking.
Men pugging av sangtekst, søknadsskriving og matlaging samtidig var ikke effektivt. 

Så det ble blogg i steden

Litt legeprat må til, igjen

Nå leste jeg akkurat en sak hos dagbla': "Ti tegn på at du må til legen". Og nå skjønner jeg hvorfor legen min var så brysk da jeg var hos ho, for jeg hadde virkelig ingen av disse syptomene, og likevel gikk jeg til legen.
1) Hoven lymfeknute
2) Endret tarmfunksjon
3) Symptomer fra prostata
4) Symptomer fra urinveiene
5) Hoste, heshet og lungebetennelse
6) Føflekker og andre hudsymptomer
7) Endringer i testiklene og pungen
8) Ryggsmerter
9) Smerter i brystet
10)Hodepine

Andre symptomer betyr sikkert bare at en er gravid.

Spydag

Jeg prøver å komme på bra ting med en spydag. Som jeg har noen ganger, og det er kun min egen feil.
- jeg setter pris på å ha ei stor dyne
- jeg bruker ikke noe penger
- jeg får en fridag
- når spyinga gir seg sånn utpå kvelden, kan jeg se på tv. Nå har jeg akkurat sett tre episoder av Ally McBeal. Og det var ganske så artig og nostalgisk.
- øya mine får en dag fri fra linser, det gjør dem sikkert godt
- jeg tenker det var verdt det, og veit dette ikke er siste gang jeg har en sånn dag. Jeg tar med det som noe positivt.

Drømmer

For tida drømmer jeg enten om at jeg er gravid, og får et barn (sist gang var det så lite at det nesten ikke var mulig å se - men så vokste det seg til en vanlig baby neste dag) - eller så drømmer jeg at noen knuser fela mi.
Det første kan jeg kanskje skjønne. Folk rundt meg får plutselig unger. Jeg har ikke plan om noe sånt. Men det andre forstår jeg ikke. Kanskje jeg var litt sliten etter øvinga i sommer - men knusing er overdrevet.

Jeg er like skremt etter de drømmene som når jeg drømmer at noen skal drepe meg.

Vel, får se hvilken av drømmene som blir sann.

Kne shme lege shmege

Operasjon eller ikke?
Jeg heller vel til at det er litt teit å ofre sjansen for at kneet mitt kan bli helt bra igjen fordi jeg har totalt hetta for blod og involler. Og derfor også operasjoner.
Broren min fortalte om sin operasjon en gang - som han hadde fulgt med på gjennom speilbildet i taklampa. Det var nok for meg. (noe sier meg at jeg har fortalt om det før?)

Jeg skal forresten være flink, og bytte fastlege når jeg er ferdig med det kneet.

I sommer fikk jeg en regning på 136 kr for konsultasjon, med konsultasjonsdato 26/06. Den datoen har jeg ikke hatt noen time, så jeg lurer på hvem som har konsultert med legen min, og hvorfor jeg må betale for det?
Det var etter at avtalen med knespesialisten var ferdig, så jeg har virkelig ikke peil på hva det var.

Takk til legen.

Ferie som bare det

Da har jeg hatt tre dager ferie, bekymringsløst og fint. Fikk ikke med meg like mye som fjorårets ferie. http://pollysjones.blogspot.no/2011/08/feriebonanza.html Men i år hadde jeg til gjengjeld ikke bk. Stort pluss.

Hjemom

Nå trenger jeg ikke lenger fundere på hvor lenge maten i frysern holder seg. For i følge lukta som venta meg etter noen uker på tur, så er ikke noe av maten jeg hadde i kjøle/fryseskapet spiselig nå.

Noen har vært greie med meg og slått av strømmen i leiligheten, så ingenting strømførende skulle begynne å brenne eller noe.

Nå har jeg i alle fall god plass til bær og sopp, så da har jeg ikke det som unskyldning om jeg ikke får plukka no i høst.
Eller, frysern har jeg ikke tømt helt enda. Jeg knytte et skjerf rundt fjeset, slo på strømmen igjen, åpna alle vinduer, tømte kjøleskapet, og rømte rommet.
I morra er det sikkert mye bedre....

Pinnekjøtt, fisk, mr freeze og ost er godt hver for seg. Men i sånn suppe som det er i frysern min nå, gjør det seg ikke.

Kollektivtrafikant

Sånn ser jeg ut i sommer:

Begravelse vinner over bryllup?

Vi er jo liksom oppvokst til å tro at alle jenter planlegger bryllupet sitt tidlig. Og da også musikken som skal være i vielsen (eller, jeg har spilt i mange bryllup hvor paret driter i akkurat hva jeg spiller). Men - jeg har altså ikke tenkt ut hva slags musikk jeg vil ha i et eventuelt bryllup. Men derimot har jeg fundert mye på hva som skal spilles i begravelsen min. Jeg veit ikke om det er fordi jeg faktisk veit at den seremonien faktisk vil skje, eller om det er fordi jeg liker trist musikk.
Men, ja, jeg har altså tenkt mye på hva slags musikk som skal spilles i begravelsen min. Og jeg lurer da på om noen av ønskene kan misforstås. F.eks. Bonnie Prince Billy med I see a darkness, og Thåström med Fan fan fan. Noen kan kanskje tro at jeg meiner de låtene bokstavelig talt - og at det er noen der ute som har sveket meg totalt. Men nei. Det er bare låter som er veldig veldig fine.

Haha - også tror jeg at jeg vil ha Bas Pelles Eriks Brudpolska. Men den vil jo faktisk også passe i et bryllup - så da har jeg ei låt også der!
Lurer jommen meg på om jeg ikke ville hatt de andre låtene i et bryllup også. Men på vielsen eller festen? Uansett om det er bryllup eller begravelse, er det kanskje en grandtante som hadde lurt litt på all banninga i de låtene.

Jeg har ei venninne som har bedt meg om at valsen Sirdølen skal så spilles når ho dør. Ingen har nevnt noe om noe bryllupsmusikk. Så da er det heldigvis ikke bare meg.

Hårfin

Hvor langt må håret være før det er greit at jeg kaster på det?
Jeg har gått fra å ha kort og lyst hår til å ha helt naturlig hår: det vil si ca mahogny (sia det var eneste glansvasken jeg fikk lov til å putte på håret mitt helt til jeg var 20 år. (den syntes ikke i det hele tatt) Eller, jeg fikk nok fortsatt ikke lov av min mor, men i Rauland der jeg bodde, fantes det ikke glansvask, og det var bare tre ulike farger: rødt, kvitt og blått. Jeg tok rødt. Det var ikke populært.), ja, også er det ikke klipt på veldig lenge. Og derfor har det blitt gasnke langt. Men er det lov å kaste på håret så fort det ligger på skuldrene? Det ble nemlig en veldig naturlig bevegelse, men jeg tror det ser ganske så teit ut. Så jeg gjør det hjemme for meg sjøl her jeg sitter.

30 år = mat (dvs husmor?)

Jeg er den lykkelige eier av et nytt instrument. Eller, nytt er det ikke, det er ikke en gang nytt for meg, men nå er altså dette herlige, gamle instrumentet (les fele) MITT!
Frk Figen meiner at om jeg hadde vært med på Luksusfellen, hadde de sagt: "Og DA kjøpte du hardingfele?!"
Og sant, jeg har kanskje aldri hatt så lite penger som nå (ja, i såkalt voksen/ung alder/ikke barn), men det er ikke mulig å takke nei til å få kjøpe ei sånn fele.
Og det er verdt å si opp treningssenter og streamingtjenester og hva som helst for å få spille på den fela resten av livet.


Her om dagen fikk jeg enda en bursdagsgave. Og jeg må si at mine venner har skjønt hva jeg vil ha.
Denne dagen fikk jeg en pose med ingredienser til knekkebrød.

Jeg ble hoppende glad! Det var samme dag jeg tok ut det andre klippet i en anna gave: 3 middager med dessert og vin. Og jeg hadde akkurat spist opp all maten som var i den store pappeska jeg også fikk i 30-årsgave. Jeg vil ha bursdag oftere.

Nå er ingrediensene i ovnen.

Legeplager

Jeg er som sagt ikke så glad i å gå til legen. Og i hvert fall ikke til min lege.
Nå prata jeg med sekretæren hennes, om det var kommet svar på mr'en på kneet mitt. Svaret var kommet, så da kunne jeg bestille time for å få vite hva svaret var. Eller - jeg kunne ikke bestille time nå, det måtte jeg ringe opp igjen for å gjøre.

Den gangen jeg tok opp at jeg var veldig mye kvalm, ville jo ikke legen bruke tid på det. Men svaret jeg også fikk, var "du er sikkert gravid." Til og med mamma skjønte at det ikke stemte. "Da har du hatt et veldig langvarig svangerskap," sa ho. Heldigvis har ikke mamma informasjon om at det kunne stemme.

Dårlig kne og kvamle. Sjukeblogg altså.

Flere små gleder

Jeg har oppdaga flere små gleder for en uten penger:
- små jenter på Frogner spør meg om småpenger, så jeg ser altså ut som en som kunne gitt dem noe. (sjøl om jeg trodde de var flinkere til å kjenne igjen rikinger på den kanten av byen.)
- vinen jeg hadde i går (som jeg skulle kose meg med i to 30-årsfester) smakte ikke så godt, sia jeg var alt for forkjøla, men dermed har jeg vin å servere til gjestene som kommer i dag
- Jeg fikk et gavekort på 100 kr på en ny klesbutikk på løkka. Hahaha, så jeg fikk ei ny trøye! (Og jeg ble med en gang mye mer positivt innstilt til den butikk-kjeden, så smart triks av dem.)
- jeg fikk litt penger av lillesøstra mi fordi nattbussen kosta mer penger enn vanlig buss. Men så gikk det t-bane, og nå skal jeg gå ut og kjøpe is for noen av penga! jippi!
- sia jeg ikke drakk opp vinen, er jeg i mye bedre form i dag enn går. (ok, det hadde ikke noe med mangel på penger å gjøre, men er likevel stas.)
- sol!

Skipta i skrefi

I helga opplevde jeg noe nytt. Først ble jeg anklagd for korrurpsjon fra talerstolen, og så fikk jeg en ordentlig unnskyldning fra samme talerstol. Det var årsmøte i organisasjonen jeg er nestleder i. Jaja. (Si i fra når jeg blir så bitter at jeg alltid tror det verste om folk...)

Vel, etter ei sånn helg ble jeg litt groggy, og i dag har jeg desperat prøvd å bli frisk. Så nå er det en stille fredagskveld her med strikking og nett-tv på timeplanen. Jeg skal nemlig bli flink til å strikke - eller å strikke etter oppskrift. Jeg har skrytt på meg at jeg skal strikke babyklær. Buksa gikk fint, og nå er det kjole. Jenta som skal få klærne er ca 3 kg, så jeg tror kjolen jeg strikker passer perfekt om fire år.
Om dere legger godvilja til, kan dere se at det ligner: (her kommer et type facebookoppdateringsskrytebilde:)

(Jeg er ikke fargeblind, men det å strikke rosa kjole ble i meste laget.)
Bakerst i oppskriftsheftet er det ei ordliste med strikkeoppskriftord på norsk, svensk, dans, islandsk og finsk. Ord som vrangbord og oppbrett er sikkert fint å vite på de nordiske språkene, i tilfelle jeg skal komme til å kjøpe oppskrifter i Finland. Men setninga "kile i skrittet" stussa jeg litt på. Jeg skjønner jeg ikke kan alt om strikking helt enda.

Blomstene må jeg ikke glemme

Jeg skjønner jeg er på vei til å bli husmoremne når jeg kommer på at jeg må vanne blomstene mitt i mitt faste Puls-Yngvars styrketreningsprogram.

Lite penger men mer moro

Når jeg har 200 kroner på kontoen, og ikke veit når jeg får penger neste gang, er det mange ting som er stas:
- at gode venner ringer seint lørdag kveld og lurer på om jeg vil stå på gjestelista til konsert - nå med en gang
- de samme vennenne kjøper skikkelig stas-øl til meg
- arve masse klær fra lillesøster (bare det at jeg får på meg noen av klærne til den tynne søstra mi er ei stor glede)
- arve bukse fra mamma
- late som om alle de klærne er nye og briske seg med dem
- nrk og nett-tv tilbudet deres
- at jeg har spart på hardingfelestrengesettet jeg kjøpte før jul, så jeg får skifta strenger nå, og derfor mye bedre lyd og dermed bedre sjøltillit
- jeg har fortsatt igjen litt god whisky
- jeg har akkurat fått kort i posten, og leser det en gang til (Hei M Gj!)
- jeg tok opp det jeg trodde var kjøttdeig fra frysern i går for å lage kjøttkaker (men det var slettes ikke kjøttdeig, snarere ganske så fint kjøtt. Men jeg har ikke peiling på hva slags. Og igjen kommer det spørsmålet om hvor lenge ting varer i frysern. Jeg husker ikke når jeg la den der. Og lurer nå på om jeg også tok med meg ting fra forrige sted jeg bodde. Litt rart lukter det. Men alt kjøtt lukter jo. Om dette ikke er dårlig kjøtt, får jeg en virkelig så fin søndagsmiddag. For jeg har poteter også jeg!)

Kanskje ikke husmor enda likevel

Før har jeg skrytt av at jeg har blitt flinkere til å husmore - som for eksempel at jeg har lagd suppe og putta resten i en fin boks i frysern.
Men for å fullføre denne husmorsysselen må man kanskje spise opp restene også. Og det har jeg ikke gjort.
Hvor lenge varer mat i frysern? Både av type allerede-varma-opp-en-gang-mat og av type ikke-varma-opp-før-men-kanskje-vært-litt-for-lenge-ute-av-frysern-mat.
Sia jeg har en litt over middels følsom mage som lett blir påvirka om jeg tenker én tanke om at maten kanskje er dårlig, så må jeg ha ordentlige svar.

snart ikke ung

I dag er det min siste dag som tjueåring. Er det noe jeg bør gjøre før jeg blir 30? Da har jeg det travelt.
To av elevene mine hadde diskutert hjemme hvor gammel jeg var. Ho ene trodde ca 40, ho andre trodde 28, men mora trodde jeg måtte være eldre. Da ho første eleven fikk høre jeg ble 30, sa ho "men da er du jo ikke gammel!", men så spurte ho om jeg hadde kjæreste, og da jeg måtte svare jeg ikke hadde det, meinte ho jeg var litt gammel likevel. "Du må få deg kjæreste snart, for ellers kan du bli tigger."
Å få kjæreste i kveld kan bli vanskelig.

I går ble jeg spurt om leg da jeg kjøpte (én!) øl på polet. Jeg skal kjøpe en i morra også, for å se om det er blitt tydelig at jeg har blitt eldre. (Jeg ser visst både ut som om jeg er 40 og at jeg ikke er gammel nok til å kjøpe øl.)

I går fikk jeg også mitt første "ordentlige" kunstnerstipend. Hurra! (derfor den ene øl'en)

Egentlig glad i tog

Jeg har skrevet om tog før. Jeg liker tog. Blir ikke kvalm en gang.
I det siste har jeg prøvd ut en ny strekning. Og jeg likte Rauma-banen, sjøl om jeg ikke fikk med meg hva som var Trollstigen. Det gjorde nok ikke den italienske familien som satt ved sia av meg heller, for de syntes sokkestrikkinga mi var mer eksotisk enn den norske naturen.
Jeg dro til Molde for et par timers møte, og fikk prøvd ut både tog og buss og fly. Vil rett og slett anbefale andre turen.

Uka etter dro jeg strekningen jeg kan best: Bergensbanen. For en og en halv time på Voss.

I helga skulle jeg til Skjåk for et møte. Dit går det dessverre ikke tog, men det var likevel NSB jeg ble sint på den dagen.
Bilturen tur-retur Lhmr Skjåk gikk bra. Og på møtet fikk jeg ikke bare kjeft, som jeg trodde på forhånd - jeg fikk til og med applaus (for oppmøtet).
Jeg skulle ta tog fra Lillehammer. Eller Lhmr som vi liker  å kalle det. Og det var det ganske så mange andre som skulle også. Stassjon (som vi også liker å kalle det) lukta svette og pølser. Og på toget var det ikke anna prat enn om Kvarstaddammen og Sjusjøen og rekorder og ski. Birkebeinere er ikke sjarmerende. Særlig ikke når de er så mange. (Mamma, søstra mi og jeg pleide å servere tørre kjeks og sportsdrikke på stoppen der de stakkarene akkurat skal opp en lang lang lang bakke. Og mange spurte om de snart var framme. Søstra mi og jeg var jo litt leie av å være der, så vi svarte jo ærlig: "Nei, nå har dere snart kommet halveis, og foran dere ligger det  ei mil med oppoverbakke - god tur! (og forresten, det står en buss her, om dere heller vil ta den)" Men ja - toget. Jeg sovna sjøl om det var smekkfullt. Og våkna på Hamar etter en og en halv time (tips: så lang tid skal det ikke ta.) På Lillestrøm måtte vi gå av for å ta buss, og jeg spurte en av guttene i refleksvest om dette var buss til Oslo. Og "ja". Vi kom til Lysaker, og der så jeg en mann utafor stå å grine (ja!) "men jeg skulle jo til Nationaltheatret!" Jeg spurte enda en refleksgutt om hvor og når toget til Oslo gikk, og det gikk fra spor 4 så fort det var fylt opp av folk. Jeg satt i toget og venta ei stund, før jeg så et skilt hvor det stod: spor 4: tog til Skien. Ikke til Oslo.
Før jeg går videre kan jeg fortelle at da jeg var på lhmr fylte pappa opp en sekk med mat til meg. Pinnekjøtt, svineknoker, blåbær, sider, kjøttkaker og sopp var med på med turen opp til Skjåk.
Og så sprang jeg av, og fikk endelig vite hvor det virkelige toget til Oslo gikk. Det var det ganske mange før meg som hadde spurt om, så vi var mange som måtte vente 25 minutter på spor 2. Og akkurta da jeg tenkte på hvordan pinnekjøttet ville klare seg på den konserten jeg skulle på i Oslo, huska jeg at sekken lå i toget på spor fire, og nå skulle det toget akkurat gå. Men jeg rakk å springe dit, ut og inn av vognene til jeg fant sekken, og så kunne jeg vente på sopr 2 igjen.
Konduktøren på toget til Oslo kunne fortelle at det toget bare gikk til Skøyen, også måtte vi ta buss derfra til Oslo S. Ho var lei seg for at vi hadde fått litt dårlige beskjeder.

Fire timer tok turen fra dølabyen, og da jeg var ved operahotellet var det 15 minutter til konsertstart på sentrum scene. Men jeg sprang på t-banen og fikk stappa maten i frysern før jeg hadde en utrolig bra kveld med en svensk gammel pønker. (asså, han på scena, jeg blant publikum). Hadde jeg ikke vært en sånn her-passer-det-å-presse-seg-gjennom-magnet, hadde det vært helt perrfekt.

Har lys, trenger kne

Har tatt enda et skritt mot det å bli voksen. Har hatt elektriker på besøk.
Så nå har jeg lys både her og der. Og trenger ikke lenger gå til stua for å koke vann.
Men jeg veit ikke om jeg føler meg like voksen når jeg får regninga...

Jeg var også hos legen i går. Og lurer på hva som egentlig er deres timepris. Det var nå tredje gangen jeg var der for å fortelle om et kne som ikke har blitt bra igjen etter at jeg ble påkjørt for noen år sia. Men jeg har enda ikke fått noen mr-time. Så i går betalte jeg altså for tredje gang 218 kr for å fortelle det som står i journalen min. Da jeg skulle spørre om en ting til, sa legen (visstnok ei av hovedstadens mest populære fastleger): "Nei, unnskyld, men du tror ikke at du kan ta opp flere ting nå." Så da måtte jeg få ny time neste uke.
Jeg hater å gå til legen - og jeg blir jo ikke mer glad i det når jeg må bruke opp hele månedsbudsjettet mitt. (Jepp, er blakk.) Jeg var inne der i to-tre minutter. Så ho kan få inn ca 6540 kr i timen. Jeg tror jeg må få opp min egen timespris.

Pynta seg

I Berlin kjøpte jeg meg økologisk sminke. Det er jo nesten obligatorisk i den byen.
Nå ville jeg feire våren ved å prøve en ut.

Jeg har en liten teori om at de som lager denne økologiske sminken ikke syns man skal pynte seg med slikt. Og at de egentlig ville lage parfyme. For denne (ikke alfor billige) sminken synes ikke - men lukter godt. Eller, det var ikke helt sant - for i pudderet (eller det som ligner på pudder, men som jeg ikke veit hva heter, og som jeg kjøpte for første gang, og som jeg kanskje ikke kommer til å kjøpe igjen) er det masse glitter. Så nå skal jeg ut og feire våren og mars måned med glitter og godlukt i hele fjeset. Oooh hvor fin jeg er.

Liv på martnan

Nå er det Rørosmartnan. Men jeg er hjemme. Jeg har fått beskjed at jeg ikke kan reise dit igjen uten at jeg har på meg hjelm konstant. Og så mye (rar) oppmerksomhet har jeg ikke lyst til å skaffe meg.
Jeg har vært på Rørosmartnan to ganger. Første gang satt jeg fint og stille på et golv på en skole og prata med en kamerat. Så kom en annen kamerat med dobbelt felekasse på ryggen og skulle gi han første kameraten en klem. Og kassa kom i super fart rett inn i tinninga mi. Så da ble det svimmelhet, soving i en halvtime før noen vekte meg, oppkast og andre ting som hører med en hjernerystelse. Dagen etter fikk jeg selskap av en tredje kamerat (vanskelig å følge med? Tror ikke det kommer flere kamerater nå) som også lå der på klasserommet og spøy. Men det var av andre grunner. Vi bytta på å ta rekord på 200-meter. Så langt var det nemlig til do.
Andre gangen jeg var på martnan, dansa jeg med Kamerat Tre på et steingolv. Vi har en tradisjon å mongodanse litt (det er ikke så gæli som det høres ut til), og mens vi prøvde på en type swing-tur, rygg til rygg der en og en kaster beina i været, kom han på at han skulle snu meg helt rundt. Det kom litt brått på meg, så det ble at han bare svingte meg rundt i lufta så jeg gikk med huet først nedi golvet. Og der kom svimmeleheten tilbake.  (Han prøvde forresten trikset med kjæresten sin i et svømmebasseng dagen etter, og det viste seg at det var jo ikke noe vanskelig i det hele tatt.)
Etter det har jeg ikke vært på martnan. Men si i fra om det er noen som har lyst til å gå rundt der med sykkelhjelm sammen med meg en gang.

14.februar

Utenom å øve og rydde og drive med kontorarbeid, ville jeg velge mellom to ting i dag. Kjøpe støvsuger og/eller ovn, eller kjøpe blomsterpotte med blomster til badet. Sia jeg kanskje får bærehjelp seinere i uka, valgte jeg det siste. Jeg fant også ut at jeg burde kjøpe meg ny bh, og at det kanskje var noe på salg.
Lurt valg i dag. For meg er dagen i dag dagen før det pleier å være en del søknadsfrister. For en del menn er det nok dagen de kjøper roser og rødt undertøy til sine kjære. Men det var jo sikkert hyggelig for dem at det også var ei jente i køen.
Jeg kjøpte også bursdagsgave til en av mine brødre (ikke mer enn litt mer enn måned for seint.) Han får vinglass med hjerter på. Bare på boksen heldigvis.

På tide å komme seg til Oslo igjen

Da har jeg vært i Berlin en måned.
Nå sitter jeg her - helt ferdigpakka mange timer for tidlig. Så jeg vil visst hjem.

Jeg måtte kjøpe ny koffert i dag, for det kan se ut som om jeg har glemt at jeg allerede har kjøpt store, tunge ting når jeg har vært i butikken for å kjøpe nye, store ting. Et par små emaljekjeler i seg sjøl er jo ikke så tunge, men når jeg skal pakke dem sammen med de fire bittesmå ildfastformene, sånn-å-ha-smør-i-dingsen, bøkene jeg ba mamma ha med da ho var her (men som jeg ikke har lest), notebøkene og notatblokkene, platene (har ikke platespiller, men håper jeg en gang får meg det), og ikke minst de fine svære brevordnerne, vinkekattene, whiskyen jeg kjøpte på Gardermoen men som jeg ikke har drukket, whiskyen jeg fikk av tanta mi men som jeg ikke har drukket, olivenolja, saltet (eehh ja - jeg har kjøpt salt. Ganske mye også. Det var veldig fint salt), osten, den andre osten, teboksen (med te i), kaffien, honningen. Og sikkert mer - så var det ikke plass oppi kofferten min. Så da fant jeg en ny på den herrrlige alt-mulig-butikken borti gata. Den passer perfekt til den jeg allerede hadde.

(Jeg bør få meg en mønstrete felekasse.)

Nå har jeg fulgt med på vaskemaskina noen timer. (Jeg må jo vaske sengetøyet før nestemann som skal kunstne kommer). Og tøyet har ikke rørt seg det grann. Noe sier meg at det er noe som ikke er helt som det skal. Jeg lot den gå en omgang, også snudde jeg på tøyet sjøl og vaska den en omgang til. Så blir i alle fall alt vått. (For vannet ser bare ut til å holde seg nederst.) Sengetøyet blir nok veldig fint og reint.

Hva har jeg gjort denne måneden? Spist og sett esel. (Ikke av høydepunktene). Og ellers spist ganske mye. Vært på klubber som har sett veldig hemmelige ut, men som ikke var det i det hele tatt. (den ene het Private Club. Den var ikke privat i det hele tatt).
Hmm.
Lest, sett på nettv, vært på en litt stor og en veldig liten kino, svømt slalom mellom vinterferierende og plaskende barn, spist berlinerbolle, vært turist, hørt band som gjorde at jeg fant ut at jeg ikke er så dum sjøl (sånn musikkmessig), lukta (i betydning jeg/ klærne mine lukter) elefant. Jepp.

Kom på at jeg har glemt å spise currywurst. Får håpe de har det på flyplassen.
Hade Berlin!

Festløve

Jeg kan faktisk ikke huske at jeg har fått naboklager før. Ikke etter fine fester og lange nachspiel.
Jeg var jo advart mot ho som bor under, at det må være helt stille hele dagen, og i hvert fall mellom 1 og 3 og etter 8 og på søndager. Og at en må gå stille over golvet. Så jeg har gått som jenter som ikke kan gå på høyhæla sko i tre uker nå. Også har jeg kjøpt meg verdens største sordin som nok har ødelagt stolen. (ok - om det var to ord som var litt vanskelige å forstå, så handler det om fele og dempa lyd.)

Men det som skulle til var at jeg fikk besøk av min snart 87 år gamle bestemor og at vi drakk kartongvin mens vi så på Nytt på nytt. Skikkelig fest. Men vi gikk over golvet noen ganger. Også var jeg på do og trakk opp, det bråka sikkert litt.
Ok, søstra mi, tanta mi og mamma var også på besøk - men vi satt helt rolig og prata og lo. Det var ikke akkurat fest.
Men ho under her kom altså opp dagen etter (og kom med ei lekse som står i gjesteboka her i leiligheten. Ho har kommet med den noen ganger før.)

Men nå kan jeg jo dra hjem og si jeg levde et vilt liv i Berlin - hadde fester så naboen ikke holdt ut.

 (her spiser den bråkete bestemora mi østers for første gang)

Badings

Jeg prøver ut ting som jeg ikke har gjort på lenge. I dag: ta et bad i badekar. (Ikke helt i samme kategori som: Hoppe i strikk. Men men)
Da vi var små ble vi jo alltid bada, fire stykker på en gang oppi badekaret. Da jeg ble stor nok til å å få lov til å dusje syns jeg det var veldig stas. Og etter det har jeg ikke bada i badekar mange ganger. (Det er kjedelig. Veldig vanskelig å svømme for eksempel.)

Sist gang jeg husker jeg tok et bad, var akkurat da jeg var blitt dumpa, og broren min var litt i beit for ting han kunne gjøre for å hjelpe, så han åpna noen flasker rødvin og tappa i et bad (heldigvis hadde ho jeg bodde med skurt det badekaret samme dag, for det var ikke gjort på lenge lenge i det kollektivet). Godt meint da.

Men i dag tenkte jeg det var bra å ta et bad igjen. Det skal jo være så avslappende! (Og det var en av de fine tingene jeg fikk høre om denne leiligehten: "Den har badekar!")
Jeg kjøpte til og med badeskum.

Men det var skuff altså. Jeg holdt ut noen mintter. Da var jeg så tørst at det var ikke snakk om at jeg ville bli liggende. Oppskrytte greier.
Jommen meg godt jeg ikke tok på meg den ansiktsmaska jeg kjøpte i dag også. Det hadde nok blitt for mye av det gode.

Sukkerallergi

Eller kanskje jeg kunne skrevet allergi mot alt. Eller at jeg stort sett har en svakelig kropp som ikke tåler noenting. Og nå er jeg litt lei av det.
Her om dagen skulle jeg lage meg en dry martini, men sia jeg ikke har fryser eller is, ble den ikke helt kald mot slutten. Men den var god altså. Men magen min ga meg en liten beskjed: "hhmm, lurer på om jeg ikke likte denne her så godt." Så da måtte jeg spy. Det var den fredagen her i kunstnerbyen.
Jeg har hatt et lite prosjekt med å kjøpe ting som "alle andre" her kjøper i byen. Jeg lurer fortsatt på om Club-Mate'n var god. Jeg må nok prøve den igjen. Döner-kebaben var faktisk veldig god. Så god at jeg lurer på om det er mulig å kjøpe sånn kebab hjemme.
Men magen min likte den ikke. Så det ble spying i går også. Lørdag kveld i Berlin.

For noen dager sia hadde jeg ei venninne på besøk. Og vi kjøpte god suppe på et koselig sted. Men da hadde visst magen min utvikla en sperre som sa at mat som ikke er godteri/ dessert skal ikke være søtt.
Så jeg måtte slutte å spise suppa etter noen skjeier. Den var nemlig lagd av gresskar og kokosmjølk. Visstnok alt for søtt etter min smak.
Dagen etter kjøpte venninna mi sommerruller til lunsj. De innelholdt en sursøt saus. Bare bittebittelitt. Men det var nok så klart. Rullene gikk i søpla.

Min mages nye fobi mot søte ting er ikke grei nå som jeg har blitt forkjøla. Det var nesten umulig å finne c-vitamin eller halstabletter uten sukker. Til og med på apoteket var det vanskelig. Men til slutt fant jeg noe c-vitamin- pulver. Jeg er jo ikke akkurat så flink i tysk, så jeg fikk venninna mi til å være med å tolke hva som stod på boksen. Det var i alle fall sikkert at det skulle blandes i vann. Så vi tok sjanse på at det skulle være en spiseskje i en kopp varmt vann. Jeg tok litt i. Og det ble helt utrolig surt. Jeg måtte gjøre masse grimaser - og det gjør jeg ikke når jeg mauler sitron. Etterpå så jeg at det jeg trodde var røreskje faktisk var det. Skje altså. Men så liten at jeg nesten ikke så den. Det var nok en sånn skje som skulle blandes med en kopp vann. Konkulsjon: magen tåler i alle fall sure ting. Godt  å vite.

Nå hadde jeg (les: også magen) endelig lyst på en øl. Og jeg har en del slikt i kjøleskapet. Jeg syns det er veldig gøy å kjøpe ny øl. Og nå hadde jeg visst også syntes det var litt for artig å kjøpe rar øl med smak. En med sitron (men det måtte være en veldig søt sitron.) En med honning. Og en med kirsebær. De to første gikk i vasken. Den siste kan få stå i kjøleskapet litt til. jaja. Skål! (Heldigvis hadde jeg også kjøpt en helt vanlig dunkel, hihi!)

Nå skal jeg ut å møte ei svensk jente som skal opereres for kreft neste uke. Magen min er vel egentlig ikke så stort problem.

Markt

Jeg må jo nesten blogge litt fra kunstnerleiligheten min. (Ja for den er allerede min.)
Sist skreiv jeg om matbutikker. Glem det om at det var favorittinteressen min i utlandet. De berlinske utgavene har kurert den interessen. Alt i butikkene her er jo dødt. (ja, ikke bare i betydningen døde dyr, det er ganske vanlig) Det eneste jeg har lyst til å kjøpe er vann med kullsyre. Det er også veldig billig.
Nå høres det ut som om jeg kun lever på tysk farris.
Feil.
For jeg har faktisk funnet en gourmetbutikk også. Som alt anna her i byen var den ganske så hemmelig. Jeg tror jeg var der en time i går. Mest fordi jeg ikke fant salte kjeks, og jeg hadde fryktelig lyst til å ha kjeks (type Tic eller Tac eller noe sånt) under osten. Men det blei det ikke noe av. Riskjeks funker sånn noenlunde.
I den butikken har de også funnet ut det geniale at det går an å ha to ulike "båser" de kan sende varene til når de er ferdig pepet. Sånn at kassadamen slipper å sitte å se dum og sur ut mens ho venter på at kunden skal få alle varene sine oppi posen så ho kan begynne å pipe varene til nestemann. Kanskje det er en måte å luke ut uekte berlinere på. Irriterende er det i alle fall.

Nå må jeg ut å leite etter markeder. Tjyss! (jeg veit ikke åssen det skrives, men er det ikke sånn en sier det?)

      (Jeg later som jeg har bodd i denne byen i årevis, og drikker Club-Mate)

Nå skal jeg kunstne litt

Nå har jeg en stor, fin leilighet for meg sjøl i berlinerbyen. Hah! En hel måned. Kunstnerbolig kalles det - så nå må jeg leve et skikkelig kunstnerliv.
Jeg burde kanskje skrive ei liste over hva jeg burde gjøre. Innholdet i kofferten min er strikkepinner, ull, spelemannsbøker, yogamatte og joggesko. Ikke veldig kunstnerlig. Det hørtes mer ut som ei dame i midtlivskrise eller no. Og DET er jeg ikke. (30-årskrisa har ikke kommet enda heller. Det er jo tross alt veldig veldig lenge til jeg blir 30.)
Jeg har så klart med ei fele også (den med flere strenger måtte desverre bli igjen på Kampen). Men problemet er at naboene under ikke tåler noe lyd. De er veldig glade i å klage. Men jeg har tenkt til å være av dem som får lov til å lage lyd.

Første ting jeg gjorde her var så klart å gå i matbutikk. Min yndlingsaktivitet i utlandet.
Men med en gang skjønte jeg at jeg må nok øve meg litt i tysk. Alt jeg kan, håper jeg at jeg ikke får bruk for: Ich habe angst. Umbringen. Tot. (Derrick var jo ikke teksta på morsmålet hans, så jeg er litt usikker på åssen det skrives.)
Kassamannen ville helst tvinge på meg forrige kundes kvittering. Han hadde ikke sett at jeg hadde tatt kvitteringa mi allerede. Det var nok til å få den mannen sur. Jeg får slå opp "jeg har allerede tatt kvitteringa mi" i den lille illustrerte lommeparløren jeg har fått av mamma. (Der står det mer sånt som jeg håper jeg ikke får bruke: "Jeg er voldtatt" f.eks. Men det kommer uansett ikke til å skje, for jeg har fått voldektsalarm av mamma til jul. (Er det vanlig å få? Svigerdattera hennes fikk det også. Det er kanskje enda rarere.))

Oj, nå hørte jeg hvor lydt det var her. Ok - jeg kan skjønne at jeg ikke skal spille natterstid i alle fall.

Sofaer

Jeg lever sofaliv for tida.
Det er nemlig en leilighet i Berrrrlin jeg egentlig skulle bodd i akkurat nå, så jeg har leid ut min egen kjære bolig (syns det var dumt å bruke ordet leilighet to ganger i samme setning, men dere (les: Silje, Terje og Ingvil) veit jo at det ikke er et stort hus det er snakk om).
Så nå er det ei venninne som bor hos meg. Og sia ho faktisk betaler, syns jeg det er greit jeg holder meg meg litt unna. Og da bor jeg hos andre venninner. Lurt. Kanskje jeg fortsetter med det om jeg får så dårlig råd at jeg ikke klarer å betale på lånet. Bo gratis hos venner. Skal jeg sjekke ut hvor lang tid det tar før jeg ikke har så mange gode kompiser lenger? (Forresten, broren min har jo gjort det der i flere år. Nå har han ei camipingvogn, men den er ikke god å bo i i lange perioder. Sjøl om julenissen kjøpte varm sovepose til han til jul. Men han har vel endt å bo mest hos familie ellers. Og jeg har bare ei søster i Oslo, og det er jo der denne broren min pleier å campe. (Eller - det var feil bruk av ord. Campe er vel det han gjør når han er hjemme hos seg sjøl.)

Vel, vel. På tirsdag drar jeg til tyskerland for kunstne meg litt en måned. Så nå er det om å gjøre å gjøre unna mest mulig møter og undervisninga så det blir best mulig å komme seg vekk. Diggdiggdigg.