Jeg har lett for å miste ting. Såpass at jeg ikke veit hva jeg skal svare på forsikringa sitt spørsmål om "Har du brukt forsikringa før? Om ja, hvor mange ganger?" Jeg TROR jeg ikke har brukt reiseforsikringa mi flere enn tre ganger, for jeg har faktisk vært såpass ærlig at jeg bare har brukt den når noen faktisk har stjelt noe fra meg. Og ikke når jeg bare roter noe bort. (Jeg er så fryktelig dårlig på ljuging. Ikke en gang skriftlig får jeg det til.) Hvorfor kan ikke forsikringsselskapet forresten holde greie på antallet sjøl? Det er vel ikke SÅ vanskelig. Jeg føler jo at jeg ljuger bare jeg skriver antallet, sia jeg ikke husker helt hvor mange ganger jeg har sendt inn et sånt skjema før. Jeg sjønner jo at jeg kommer i rød-skrift-bunken om jeg fyller inn "46", men jeg trodde jo jeg var i den bunken allerede. (Men kanskje de unngår noen krav på denne måten? Kanskje det er noen som får så hetta at de ikke sender inn skjemaet?)
Det er jo en grunn til at jeg kommer inn på temaet akkurat nå. Jeg har mista lommeboka mi. Tjohooooo! Det er ikke noe gøy. (men jeg skal være ærlig, det å finne igjen det jeg trodde var borte for alltid - det liker jeg. Hhmm, så kanskje alt bare er et slags rar omvei for å få denne gledesrusen?
Nei. Jeg er nok fortsatt bare et rotehue.)
Nå prøver jeg å ikke tenke på det. At alle korta mine, en del penger og masse kvitteringer er borte. Eller, jo, jeg måtte jo tenke litt på det - for det var jo lurt å sperre bankkortene.
(Sperring av alle bank-tinga er i seg sjøl ei historie, men den hopper jeg lett og greit over.)
Jeg skjønte allerede da jeg var lita at det ikke var sjans for at jeg noen gang kom til å bli flink til å passe på tinga mine. Og det har jeg jo hatt rett i. Jeg er alle lommetjuvers drøm. (Jeg har forresten ikke mista telefonen min på over et år. Det er ganske bra). Frøken klomsevims.
Da har jeg skrevet tre blogginnlegg på to dager. Til ære for deg Figen. Og så klart for Rållserau - som hadde bursdag for 18 minutter sia. Hurra! (alt er jo til ære for dere, det er jo til dere jeg skriver. Men, ja, ekstra mye nå da)
Nå skal jeg sove, og absolutt ikke tenke på lommeboka mi.
onsdag 25. mai 2011
mandag 23. mai 2011
Expertshopping, del 2
Nå har jeg to vaskemaskiner. En ødelagt, som er kobla til og som fortsatt står under kjøkkenbenken (som de snille bæregutta derfor ikke kunne ta med seg.) Også har jeg en ny, stående midt på stuegulvet. (eller er det midt på kjøkkengulvet? Grensa flyttes nå og da).
Også har jeg en stykk oppvaskmaskin oppe i boden min. (Der kommer den til å gjøre en god jobb, kommenterte den eldste av flyttemannskapet)
Men kjøleskapet/fryseren kan jeg faktisk koble til om tre timer! Så da får all ølen min, som er i det lille kjøleskapet mitt, nytt hjem. (Eller, det er faktisk ikke BARE øl i kjøleskapet. Jeg har også brelett, pesto, sennep og lime der)
Også har jeg en stykk oppvaskmaskin oppe i boden min. (Der kommer den til å gjøre en god jobb, kommenterte den eldste av flyttemannskapet)
Men kjøleskapet/fryseren kan jeg faktisk koble til om tre timer! Så da får all ølen min, som er i det lille kjøleskapet mitt, nytt hjem. (Eller, det er faktisk ikke BARE øl i kjøleskapet. Jeg har også brelett, pesto, sennep og lime der)
Sommerjobb
I løpet av mitt liv har jeg hatt to sommerjobber. Jeg og broren min malte et hus en gang. (Mens de to gamle vi malte for satt i hagen og så på. Da vi malte høyt oppe i stigen, fikk vi applaus. Vi var rett og slett underholdninga deres den sommeren. Kan skjønne kona synes det var gøy med litt forandring, for mannen hennes hadde over gjennomsnittet dårlig hukommelse, og fortalte den samme historien fra krigen hvert kvarter.)
Den andre sommerjobben min, som kunne virke som et ordentlig forsøk på å få seg et vanlig arbeid, var som hjemmehjelp. Det kan kanskje virke som om jeg ikke hadde tenkt meg ordentlig godt om, for det var ikke en jobb som passer veldig godt for meg. For det første er jeg utrolig var for kroppslige ting. Kvalme og besviming hører med om jeg for eksempel får høre om den røde væska vi har i oss. (Som ei venninne av meg kaller brus, så jeg ikke skal bli unødvendig mye dårlig. Og jeg får rare bilder i hodet hver gang ho forteller om at ho skal gi brus.)
Og for det andre har jeg en veldig rar retningssans. Jeg finner rett og slett ikke fram til nye plasser. Jeg klarer det nesten ikke en gang nå når jeg har en telefon som sier meg akkurat hvor jeg går.
Så hvorfor jeg ble overtalt av min mor (som tenkte dette var en super jobb for meg, "siden jeg var så flink med mennesker") til å prøve meg som hjemmehjelp, det skjønner jeg ikke helt.
Jeg var tre dager på opplæring. Og så skulle jeg vente på å få vikarjobb. Jeg fikk vel til sammen tre dager, før jeg ikke klarte å være hjemme lenger. Jeg er ikke lagd for å være hjemme i hagen om sommern. Den årstida er jo lagd for å være på reise.
Jeg klarte meg vel ikke veldig bra heller, de tre dagene. Jeg fikk de pasientene de fast ansatte syns det var veldig greit å få en liten pause fra. (Ikke noe stygt sagt om pasientene altså, de kunne jo ikke noe for det.) Bilkøringsegenskapene-slæsj-stedssansen min ble også prøvd ut. I løpet av de tre dagene klarte jeg å kræsje bare én gang.
Så det ble ikke noe mer av den sommerjobben.
Men nå skal jeg prøve meg igjen. For nå er jeg jo blitt voksen, og har et par millioner i lån som jeg visstnok må tjene penger for å betale ned. Håper jeg klarer meg bedre denne gang. For nå skal jeg jobbe for ei venninne, som driver Norges fineste campingplass. (èn av de få jeg har vært på, men jeg tror det er sant likevel.) Ho kjenner meg jo veldig godt, og veit at jeg kun kan spille fele. Men men. Kanskje det kan komme godt med som turistvert.
Den andre sommerjobben min, som kunne virke som et ordentlig forsøk på å få seg et vanlig arbeid, var som hjemmehjelp. Det kan kanskje virke som om jeg ikke hadde tenkt meg ordentlig godt om, for det var ikke en jobb som passer veldig godt for meg. For det første er jeg utrolig var for kroppslige ting. Kvalme og besviming hører med om jeg for eksempel får høre om den røde væska vi har i oss. (Som ei venninne av meg kaller brus, så jeg ikke skal bli unødvendig mye dårlig. Og jeg får rare bilder i hodet hver gang ho forteller om at ho skal gi brus.)
Og for det andre har jeg en veldig rar retningssans. Jeg finner rett og slett ikke fram til nye plasser. Jeg klarer det nesten ikke en gang nå når jeg har en telefon som sier meg akkurat hvor jeg går.
Så hvorfor jeg ble overtalt av min mor (som tenkte dette var en super jobb for meg, "siden jeg var så flink med mennesker") til å prøve meg som hjemmehjelp, det skjønner jeg ikke helt.
Jeg var tre dager på opplæring. Og så skulle jeg vente på å få vikarjobb. Jeg fikk vel til sammen tre dager, før jeg ikke klarte å være hjemme lenger. Jeg er ikke lagd for å være hjemme i hagen om sommern. Den årstida er jo lagd for å være på reise.
Jeg klarte meg vel ikke veldig bra heller, de tre dagene. Jeg fikk de pasientene de fast ansatte syns det var veldig greit å få en liten pause fra. (Ikke noe stygt sagt om pasientene altså, de kunne jo ikke noe for det.) Bilkøringsegenskapene-slæsj-stedssansen min ble også prøvd ut. I løpet av de tre dagene klarte jeg å kræsje bare én gang.
Så det ble ikke noe mer av den sommerjobben.
Men nå skal jeg prøve meg igjen. For nå er jeg jo blitt voksen, og har et par millioner i lån som jeg visstnok må tjene penger for å betale ned. Håper jeg klarer meg bedre denne gang. For nå skal jeg jobbe for ei venninne, som driver Norges fineste campingplass. (èn av de få jeg har vært på, men jeg tror det er sant likevel.) Ho kjenner meg jo veldig godt, og veit at jeg kun kan spille fele. Men men. Kanskje det kan komme godt med som turistvert.
mandag 16. mai 2011
Expertshopping
Mamma kom til byen i dag, og vil ha meg med ut for å kjøpe gardinstenger. Men det har jeg allerede, så vi dro for å kjøpe den omtalte vaskemaskina.
Nå har jeg ei kvittering som sier at jeg har kjøpt både oppvaskmaskin, vaskemaskin og kjøleskap med fryser. Og jeg har 300 kroner igjen som jeg skal leve på i ukene framover. Sjakktrekk.
Og jeg fant akkurat ut at jeg har jo ikke en gang plass til alt på kjøkkenet.
Eller, da må jeg i alle fall kjøpe et nytt kjøkken også.
Farlig å kjøpe vaskemaskin gitt.
Nå har jeg ei kvittering som sier at jeg har kjøpt både oppvaskmaskin, vaskemaskin og kjøleskap med fryser. Og jeg har 300 kroner igjen som jeg skal leve på i ukene framover. Sjakktrekk.
Og jeg fant akkurat ut at jeg har jo ikke en gang plass til alt på kjøkkenet.
Eller, da må jeg i alle fall kjøpe et nytt kjøkken også.
Farlig å kjøpe vaskemaskin gitt.
Oppdagelse
Hah! Jeg fant akkurat ut at jeg har jo en sofa! Og at den går det jo an å sitte/ ligge i samtidig som man ser på tv-serie om en spydig doktor. (hvorfor jeg driver og piner meg sjøl ved å se på serier som handler om blod skjønner jeg ikke helt men). Til nå har jeg kun brukt sofaen som seng. (Helt til ene beinet som sagt ble ødelagt, og jeg kun kunne bruke den alt for korte madrassen til seng.)
Nå får jeg nok ikke lagt meg, for jeg må jo nyte oppdagelsen!
Møblert hjem ja!
Nå får jeg nok ikke lagt meg, for jeg må jo nyte oppdagelsen!
Møblert hjem ja!
lørdag 14. mai 2011
Vaskemaskin
Frk Figen prøver å overbevise meg at det tar veldig kort tid å skrive blogginnlegg. Jeg tror jo kanskje det har noe med at ho har lang erfaring å gjøre. Men nå skal jeg prøve å poste et innlegg på rekordtid.
Så klart samtidig som jeg ser på detektimen fra i går, spiser og leser nyheter på nett. (spise og se på at patologer skjærer i kropper er en veldig dårlig kombo. Så jeg må med jevne mellomrom dra det ene vinduet - hvor jeg skriver blogg - over vinduet med de ekle innvollene. Så allerede nå ser jeg at dette ikke kommer til å bli rekord.)
Jeg driver i kjøpe-vaskemaskin-bransjen for tida. Det er ikke så lett. Jeg har jo for det første ikke så mye penger, men kommer ikke til å ha mer penger seinere, når jeg skal betale strømmen den billige maskina mi bruker. Men jeg har i alle fall funnet ut at det er billigere å kjøpe ei vaskemaskin enn å kjøpe nytt undertøy hele tida. Nye klær tar jeg meg ikke råd til å handle inn, så klærne mine fra tidlig 2000-tall kommer godt med.
Jeg har skjønt at omdreininger per sekund er viktig å se på når en skal kjøpe maskin. Jeg velger å tro at det har noe med hvor tørre klærne blir etter sentrifugering. Poesiklubbvenninnene til min mor sier jeg MÅ opp i 1800 omdreininger. Men jeg har kanskje penger til 1400. De samme damene sa også at det ikke var så stor forskjell på 1200 og 1400. Så hvorfor det er 1500 kr forskjell på de to maskinene er jeg usikker på. Men jeg syns nå det vikitgste er at den ikke bråker. (Det burde kanskje være at den vasker klærne reine, men det tar jeg liksom som en selvfølgelse)
Jeg må jo få maskina opp i leiligheten min også. Noen tilbyr å bære den helt til døra. Snilt det altså. Men jeg tror jeg vil få litt problem med å bære den opp til fjerde helt sjøl. Også må jeg bli kvitt den som står her fra før. Da jeg kjøpte denne leiligheten fikk jeg nemlig en defekt vaskemaskin med på kjøpet. Det stod til og med i prospektet (eller partituret som jeg bruker å kalle det). Han forrige eieren kunne ikke skjønne hvorfor jeg ville at han skulle ta den vekk. Kanskje han har masse søppel stående i huset sitt sjøl.
Jeg hadde egentlig bestemt meg i går, og var i gang med å betale. Men så ble jeg usikker på om maskina i det hele tatt får plass under kjøkkenbenken. Nå skal jeg ta fram linjalen min (det ligner jo litt på en tommestokk), for i dag MÅ jeg kjøpe ei maskin. Jeg veit jeg kommer til å gjøre et bomkjøp. Så om noen har gode tips, er det bare å komme med dem!
Det tok ikke veldig kort tid å skrive dette innlegget. Jeg skreiv først om at uke 19 (ja, den vi er i nå) ligger an til å bli den hyggeligste uka så langt i år. Men så lurte jeg litt på om slik positiv prat ikke passer inn i en blogg. Hhm. Men det har altså vært det. En ekstremt bra uke. Og i dag får jeg først besøk av to nydelige cellister; vi skal drikke kvitvin og spise jordbær (og drive med regnskap....) og så får jeg besøk av mine barndomsvenninner og kjærestene deres. Så det ligger altså ikke an til å at uka skal ende dårlig.
Så klart samtidig som jeg ser på detektimen fra i går, spiser og leser nyheter på nett. (spise og se på at patologer skjærer i kropper er en veldig dårlig kombo. Så jeg må med jevne mellomrom dra det ene vinduet - hvor jeg skriver blogg - over vinduet med de ekle innvollene. Så allerede nå ser jeg at dette ikke kommer til å bli rekord.)
Jeg driver i kjøpe-vaskemaskin-bransjen for tida. Det er ikke så lett. Jeg har jo for det første ikke så mye penger, men kommer ikke til å ha mer penger seinere, når jeg skal betale strømmen den billige maskina mi bruker. Men jeg har i alle fall funnet ut at det er billigere å kjøpe ei vaskemaskin enn å kjøpe nytt undertøy hele tida. Nye klær tar jeg meg ikke råd til å handle inn, så klærne mine fra tidlig 2000-tall kommer godt med.
Jeg har skjønt at omdreininger per sekund er viktig å se på når en skal kjøpe maskin. Jeg velger å tro at det har noe med hvor tørre klærne blir etter sentrifugering. Poesiklubbvenninnene til min mor sier jeg MÅ opp i 1800 omdreininger. Men jeg har kanskje penger til 1400. De samme damene sa også at det ikke var så stor forskjell på 1200 og 1400. Så hvorfor det er 1500 kr forskjell på de to maskinene er jeg usikker på. Men jeg syns nå det vikitgste er at den ikke bråker. (Det burde kanskje være at den vasker klærne reine, men det tar jeg liksom som en selvfølgelse)
Jeg må jo få maskina opp i leiligheten min også. Noen tilbyr å bære den helt til døra. Snilt det altså. Men jeg tror jeg vil få litt problem med å bære den opp til fjerde helt sjøl. Også må jeg bli kvitt den som står her fra før. Da jeg kjøpte denne leiligheten fikk jeg nemlig en defekt vaskemaskin med på kjøpet. Det stod til og med i prospektet (eller partituret som jeg bruker å kalle det). Han forrige eieren kunne ikke skjønne hvorfor jeg ville at han skulle ta den vekk. Kanskje han har masse søppel stående i huset sitt sjøl.
Jeg hadde egentlig bestemt meg i går, og var i gang med å betale. Men så ble jeg usikker på om maskina i det hele tatt får plass under kjøkkenbenken. Nå skal jeg ta fram linjalen min (det ligner jo litt på en tommestokk), for i dag MÅ jeg kjøpe ei maskin. Jeg veit jeg kommer til å gjøre et bomkjøp. Så om noen har gode tips, er det bare å komme med dem!
Det tok ikke veldig kort tid å skrive dette innlegget. Jeg skreiv først om at uke 19 (ja, den vi er i nå) ligger an til å bli den hyggeligste uka så langt i år. Men så lurte jeg litt på om slik positiv prat ikke passer inn i en blogg. Hhm. Men det har altså vært det. En ekstremt bra uke. Og i dag får jeg først besøk av to nydelige cellister; vi skal drikke kvitvin og spise jordbær (og drive med regnskap....) og så får jeg besøk av mine barndomsvenninner og kjærestene deres. Så det ligger altså ikke an til å at uka skal ende dårlig.
lørdag 7. mai 2011
Dårlig innsats
Jeg var visst ikke akkurat den fødte blogger. Dårlig tid føler jeg ikke er god nok unnskyldning til å ikke skrive. For det tror jeg de fleste har. Lite tid til overs altså.
Jeg kunne for eksempel lest sakspapirer UTEN å se på en tvserie samtidig, og dermed brukt tida mi litt mer effektivt, så jeg kunne hatt noen minutter til å skrive her. Men saken er vel da at jeg har mer lyst til å se de programmene samtidig som jeg jobber. det føles som om å ha hel fri.
Nå har jeg veldig god tid. Men da har jeg så klart ikke noe å skrive om.
Jeg er på Voss, og må vente her noen timer. Jeg tror det er noen i NSB og Tide (eller hva nå busselskapet her heter igjen) som er virkelige dårlige venner. Eller så liker de bare ikke folka fra Ulvik. Kanskje de syns ulvikfolket bør være mer på Voss. Det er i alle fall aldri noen tog som korresponderer med bussen.
Ventinga blir ikke bedre av at jeg er sinnsykt trøtt etter ei natt med et par timers søvn. (ja, jeg kunne reist rett hjem etter at jeg var ferdig med konserten i går kveld, men sånn er jeg ikke lagd).
Vel. Poenget mitt i dag var egentlig at når jeg har noe å skrive om, tar jeg meg ikke tid til å skrive. Og når jeg har tid, har jeg ikke noe på hjertet. Ja.
Jeg kunne for eksempel lest sakspapirer UTEN å se på en tvserie samtidig, og dermed brukt tida mi litt mer effektivt, så jeg kunne hatt noen minutter til å skrive her. Men saken er vel da at jeg har mer lyst til å se de programmene samtidig som jeg jobber. det føles som om å ha hel fri.
Nå har jeg veldig god tid. Men da har jeg så klart ikke noe å skrive om.
Jeg er på Voss, og må vente her noen timer. Jeg tror det er noen i NSB og Tide (eller hva nå busselskapet her heter igjen) som er virkelige dårlige venner. Eller så liker de bare ikke folka fra Ulvik. Kanskje de syns ulvikfolket bør være mer på Voss. Det er i alle fall aldri noen tog som korresponderer med bussen.
Ventinga blir ikke bedre av at jeg er sinnsykt trøtt etter ei natt med et par timers søvn. (ja, jeg kunne reist rett hjem etter at jeg var ferdig med konserten i går kveld, men sånn er jeg ikke lagd).
Vel. Poenget mitt i dag var egentlig at når jeg har noe å skrive om, tar jeg meg ikke tid til å skrive. Og når jeg har tid, har jeg ikke noe på hjertet. Ja.
Abonner på:
Innlegg (Atom)