Sommerjobb

I løpet av mitt liv har jeg hatt to sommerjobber. Jeg og broren min malte et hus en gang. (Mens de to gamle vi malte for satt i hagen og så på. Da vi malte høyt oppe i stigen, fikk vi applaus. Vi var rett og slett underholdninga deres den sommeren. Kan skjønne kona synes det var gøy med litt forandring, for mannen hennes hadde over gjennomsnittet dårlig hukommelse, og fortalte den samme historien fra krigen hvert kvarter.)
Den andre sommerjobben min, som kunne virke som et ordentlig forsøk på å få seg et vanlig arbeid, var som hjemmehjelp. Det kan kanskje virke som om jeg ikke hadde tenkt meg ordentlig godt om, for det var ikke en jobb som passer veldig godt for meg. For det første er jeg utrolig var for kroppslige ting. Kvalme og besviming hører med om jeg for eksempel får høre om den røde væska vi har i oss. (Som ei venninne av meg kaller brus, så jeg ikke skal bli unødvendig mye dårlig. Og jeg får rare bilder i hodet hver gang ho forteller om at ho skal gi brus.)
Og for det andre har jeg en veldig rar retningssans. Jeg finner rett og slett ikke fram til nye plasser. Jeg klarer det nesten ikke en gang nå når jeg har en telefon som sier meg akkurat hvor jeg går.
Så hvorfor jeg ble overtalt av min mor (som tenkte dette var en super jobb for meg, "siden jeg var så flink med mennesker") til å prøve meg som hjemmehjelp, det skjønner jeg ikke helt.

Jeg var tre dager på opplæring. Og så skulle jeg vente på å få vikarjobb. Jeg fikk vel til sammen tre dager, før jeg ikke klarte å være hjemme lenger. Jeg er ikke lagd for å være hjemme i hagen om sommern. Den årstida er jo lagd for å være på reise.

Jeg klarte meg vel ikke veldig bra heller, de tre dagene. Jeg fikk de pasientene de fast ansatte syns det var veldig greit å få en liten pause fra. (Ikke noe stygt sagt om pasientene altså, de kunne jo ikke noe for det.) Bilkøringsegenskapene-slæsj-stedssansen min ble også prøvd ut. I løpet av de tre dagene klarte jeg å kræsje bare én gang.

Så det ble ikke noe mer av den sommerjobben.

Men nå skal jeg prøve meg igjen. For nå er jeg jo blitt voksen, og har et par millioner i lån som jeg visstnok må tjene penger for å betale ned. Håper jeg klarer meg bedre denne gang. For nå skal jeg jobbe for ei venninne, som driver Norges fineste campingplass. (èn av de få jeg har vært på, men jeg tror det er sant likevel.) Ho kjenner meg jo veldig godt, og veit at jeg kun kan spille fele. Men men. Kanskje det kan komme godt med som turistvert.