For noen år sia kalte broren min meg et skikkelig dårlig husmoremne. Jeg veit ikke om det var fordi han ikke ville kameraten han sa det til skulle sjekke meg opp, eller om han meinte det. Eller - jo det var begge deler. Men i dag har jeg følt meg litt som en husmor.
Jeg har brukt hele dagen på å lappe klær. Eller prøve å sy sammen klær heter det kanskje. Lapper har jeg ikke brukt.
Jeg har ikke altfor mye penger for tida, og de penga jeg har, bruker jeg på å være sosial, eller på leiligheten min. Ikke på klær. Det har jeg jo fra før.
Så i dag har jeg lappa sammen tre bukser, noen gensere og to kjoler. Sokkene som er hølete har jeg faktisk kasta. (Jeg har nemlig så mye sokker etter noen år hvor det var veldig lang tid mellom hver gang jeg fikk vaska klær. Ei venninne av meg har visst fortalt om meg til mange. Og sitert meg: "Du veit du vasker klær sjelden når du må klippe opp strømpebuksene dine til truser.")
Det er ikke veldig gøy å lappe klær, men mora mi syns det er artig. Og flere ganger har jeg gjort feilen å be ho om å sy på klærne mine. Vi har nemlig litt ulikt syn på hva som er det beste resultatet. Jeg vil at syinga skal synes minst mulig. Men mamma syns at det skal vare lengst mulig. Og jeg lurer også på om ho syns det er stas at det synes at du har gjort noe med klærne sjøl. Når ho har brukt lang tid på fikse klærne mine er det jo dårlig gjort av meg å ikke være takknemlig. Men det er ikke alltid jeg klarer å være det. (Søstra mi kan holde et lenger foredrag om hvor dårlig jeg er til å takke når jeg ikke meiner det. Men jeg er også dårlig til å takke sjøl om jeg meiner det, og det er der søstra mi noen ganger misforstår. Men akkurat i det tilfellet her er det nok det første eksemplet som gjelder.)
Vel. Nå syns jeg at jeg stiger bittelitt opp på husmoremnestigen, sia jeg har jobba hjemme nesten i hele dag med husmorting. Men sia det ikke er noen som har sett det, får jeg skrive om det her.
Da tar jeg en pause i skrivinga og syinga. Kålen til kålstuinga er ferdig kokt. Heia Husmor Polly (Leilighetsmor, går det an å kalle seg det?)
torsdag 22. september 2011
onsdag 21. september 2011
Jubel og brus
Jeg fikk akkurat en dag! Eller, jeg har trodd det var torsdag i hele dag. (en dag som ikke er veldig gammel, men likevel). Jeg la fram billetten til konserten jeg skulle på i kveld, og planla åssen jeg skulle få til alt jeg hadde planlagt.
Men så passa ikke datoen på billetten med datoen på dataen. Hurra! En dag i gave.
Men så passa ikke datoen på billetten med datoen på dataen. Hurra! En dag i gave.
mandag 19. september 2011
Gamle Logen
I går var jeg på konsert i Gamle Logen. Det er litt høytid, og jeg drar dit for sjelden.
Billettdama tvang omtrent på oss studentbillett, fordi vi så ut som studenter. Og da jeg så resten av publikum, kan jeg skjønne hvorfor ho ville være snill med oss. Om vi i salen skulle hatt gjenforening om ti år, hadde det ikke vært mange som kunne møtt opp.
Men konserten var veldig fin, og ble avslutta med Brahms' klarinettkvintett. Da utbrøt en blind mann ved sida av meg: "Nei, ikke kom med ekstranummer!." Men det gjorde de jo.
Ekstranummer har en litt anna virkning på klassiske konserter enn på andre type konserter. I går var det nok mange som kom for å høre Brahms. Den andre musikken som ble spilt, av Monrad Johansen, Puccini og von Weber, var jo også fin. Men det hadde ikke hørt like bra ut etter klarinettkvintetten. Og det gjorde jo ikke ekstranummeret heller. På andre typer konserter sparer en jo ofte godbitene til ekstranummerne, men det blir litt dumt når godbiten står på programmet, og varer i en time.
Vel, vel. Det var en fin konsert. Og jeg var stolt av vennene mine på scena. Jeg skjønte vi har blitt voksne nå. En helaftens konsert i Gamle Logen - da er en ikke student lenger.
Billettdama tvang omtrent på oss studentbillett, fordi vi så ut som studenter. Og da jeg så resten av publikum, kan jeg skjønne hvorfor ho ville være snill med oss. Om vi i salen skulle hatt gjenforening om ti år, hadde det ikke vært mange som kunne møtt opp.
Men konserten var veldig fin, og ble avslutta med Brahms' klarinettkvintett. Da utbrøt en blind mann ved sida av meg: "Nei, ikke kom med ekstranummer!." Men det gjorde de jo.
Ekstranummer har en litt anna virkning på klassiske konserter enn på andre type konserter. I går var det nok mange som kom for å høre Brahms. Den andre musikken som ble spilt, av Monrad Johansen, Puccini og von Weber, var jo også fin. Men det hadde ikke hørt like bra ut etter klarinettkvintetten. Og det gjorde jo ikke ekstranummeret heller. På andre typer konserter sparer en jo ofte godbitene til ekstranummerne, men det blir litt dumt når godbiten står på programmet, og varer i en time.
Vel, vel. Det var en fin konsert. Og jeg var stolt av vennene mine på scena. Jeg skjønte vi har blitt voksne nå. En helaftens konsert i Gamle Logen - da er en ikke student lenger.
mandag 12. september 2011
Stasdag
Jeg liker valg. Jeg liker å stemme.
I går stemte jeg for første gang i Oslo, og jeg brukte lang tid på å sjekke at jeg kryssa av på alle jeg ville gi en ekstrastemme til, også tok jeg på en slenger fra det lille partiet som jeg syns kunne vært litt større.
For noen år sia stemte jeg på meg sjøl. Da hadde jeg en litt flau følelse, lurte på om det egentlig var lov til å stemme på seg sjøl. Sånn som det ikke var lov til å stemme på seg sjøl ved elevrådsvalg på skolen og slikt. Men det hadde vært ganske så tåpelig om jeg hadde gitt min stemme til et anna parti, bare fordi jeg var litt flau der inne bak teppet. Og det var jo en ganske liten sjans for at den lista kun fikk én stemme, slik som kunne skje på barneskolen.
Sia jeg har vært aktivt medlem av et parti, så er det noen som syns at min meining om politiske saker da ikke teller. Jeg prøver ikke å prakke mine meininger på andre, men jeg kan jo si i fra om jeg syns de vil gjøre et veldig dumt valg. (Men jeg kommer ikke på noen jeg kjenner som stemmer brunpartiet, og nå skjønner jeg at det er færre og færre som gjør det også. Hurra! for det.) Men poenget mitt er at jeg syns det er rart at folk tror jeg har mine meininger på grunn av at jeg er medlem av et parti, og ikke at jeg er medlem av et parti fordi jeg deler en del meininger med dem.
Noen tror også at jeg har blitt medlem bare fordi at det er en familietradisjon. Det er det slettes ikke. Den ene bestefaren min var veldig aktiv i det vesle partiet som en gang var stort, og som folk får på valgomaten om de skriver at ingen saker interesserer dem. Han gjorde jobben å få inn en brautende sauebonde inn i det partiet, og han har jo hele Norge blitt underholda av etter det. Den andre bestefaren min virkelig hata partiet "mitt". Han fikk ofte høre at "han måtte vel hatt partiboka i orden for å få jobben som skolesjef." Det hadde han slettes ikke, og han likte Parrti' mindre og mindre hver gang noen nevnte det for han. Jeg husker at det å være Partti'medlem var et skjellsord, og jeg lærte at man skulle være litt sint hver gang Einar Førde gikk forbi hytta vår. Jeg syns bare han var morsom og rar, og skjønte ikke helt hvorfor en ikke skulle like han.
Hva foreldra mine har stemt, er jeg ikke sikker på. Jeg veit at de begge var nei-til EEC/EF helt til det het EU på 90-tallet. Og at jeg ikke likte det. At de plutselig ble for altså. Lillebroren min var sint for at de stemte for, fordi han hadde lest i avisa at vi da bare ville få europeiske tvserier som Helene og gutta og Derrick på tv om Norge ble med i EU. Jeg vil si at jeg var litt mer informert, og det var den saken som gjorde at jeg ble politisk engasjert. Jeg har fortsatt Nei til EU-buttone mine. De er fine.
Men jeg har i alle fall valgt parti helt sjøl, men kan innrømme at jeg er uenig med statsministeren i en del. Men jeg syns likevel han er den som vil styre landet best. Jepp.
Jeg er litt lei meg for at jeg må jobbe i kveld, og at jeg ikke får med meg hele valgsendinga. Så lenge jeg kan huske har jeg elska å følge med på valgsendinga på NRK. Søyler, og intervju med folk rundt omkring fra hele landet, spenninga om hvilken kommune som telte opp stemmene først - generelt den lange sendinga. Jeg satt pal og følte med - men jeg så ikke helt forskjellen på valgsendinga og tv-aksjonen. Den dagen likte jeg også.
Vel, vel - godt valg! Stemming er gøy
I går stemte jeg for første gang i Oslo, og jeg brukte lang tid på å sjekke at jeg kryssa av på alle jeg ville gi en ekstrastemme til, også tok jeg på en slenger fra det lille partiet som jeg syns kunne vært litt større.
For noen år sia stemte jeg på meg sjøl. Da hadde jeg en litt flau følelse, lurte på om det egentlig var lov til å stemme på seg sjøl. Sånn som det ikke var lov til å stemme på seg sjøl ved elevrådsvalg på skolen og slikt. Men det hadde vært ganske så tåpelig om jeg hadde gitt min stemme til et anna parti, bare fordi jeg var litt flau der inne bak teppet. Og det var jo en ganske liten sjans for at den lista kun fikk én stemme, slik som kunne skje på barneskolen.
Sia jeg har vært aktivt medlem av et parti, så er det noen som syns at min meining om politiske saker da ikke teller. Jeg prøver ikke å prakke mine meininger på andre, men jeg kan jo si i fra om jeg syns de vil gjøre et veldig dumt valg. (Men jeg kommer ikke på noen jeg kjenner som stemmer brunpartiet, og nå skjønner jeg at det er færre og færre som gjør det også. Hurra! for det.) Men poenget mitt er at jeg syns det er rart at folk tror jeg har mine meininger på grunn av at jeg er medlem av et parti, og ikke at jeg er medlem av et parti fordi jeg deler en del meininger med dem.
Noen tror også at jeg har blitt medlem bare fordi at det er en familietradisjon. Det er det slettes ikke. Den ene bestefaren min var veldig aktiv i det vesle partiet som en gang var stort, og som folk får på valgomaten om de skriver at ingen saker interesserer dem. Han gjorde jobben å få inn en brautende sauebonde inn i det partiet, og han har jo hele Norge blitt underholda av etter det. Den andre bestefaren min virkelig hata partiet "mitt". Han fikk ofte høre at "han måtte vel hatt partiboka i orden for å få jobben som skolesjef." Det hadde han slettes ikke, og han likte Parrti' mindre og mindre hver gang noen nevnte det for han. Jeg husker at det å være Partti'medlem var et skjellsord, og jeg lærte at man skulle være litt sint hver gang Einar Førde gikk forbi hytta vår. Jeg syns bare han var morsom og rar, og skjønte ikke helt hvorfor en ikke skulle like han.
Hva foreldra mine har stemt, er jeg ikke sikker på. Jeg veit at de begge var nei-til EEC/EF helt til det het EU på 90-tallet. Og at jeg ikke likte det. At de plutselig ble for altså. Lillebroren min var sint for at de stemte for, fordi han hadde lest i avisa at vi da bare ville få europeiske tvserier som Helene og gutta og Derrick på tv om Norge ble med i EU. Jeg vil si at jeg var litt mer informert, og det var den saken som gjorde at jeg ble politisk engasjert. Jeg har fortsatt Nei til EU-buttone mine. De er fine.
Men jeg har i alle fall valgt parti helt sjøl, men kan innrømme at jeg er uenig med statsministeren i en del. Men jeg syns likevel han er den som vil styre landet best. Jepp.
Jeg er litt lei meg for at jeg må jobbe i kveld, og at jeg ikke får med meg hele valgsendinga. Så lenge jeg kan huske har jeg elska å følge med på valgsendinga på NRK. Søyler, og intervju med folk rundt omkring fra hele landet, spenninga om hvilken kommune som telte opp stemmene først - generelt den lange sendinga. Jeg satt pal og følte med - men jeg så ikke helt forskjellen på valgsendinga og tv-aksjonen. Den dagen likte jeg også.
Vel, vel - godt valg! Stemming er gøy
Abonner på:
Innlegg (Atom)