Husmoremne

For noen år sia kalte broren min meg et skikkelig dårlig husmoremne. Jeg veit ikke om det var fordi han ikke ville kameraten han sa det til skulle sjekke meg opp, eller om han meinte det. Eller - jo det var begge deler. Men i dag har jeg følt meg litt som en husmor.
Jeg har brukt hele dagen på å lappe klær. Eller prøve å sy sammen klær heter det kanskje. Lapper har jeg ikke brukt.
Jeg har ikke altfor mye penger for tida, og de penga jeg har, bruker jeg på å være sosial, eller på leiligheten min. Ikke på klær. Det har jeg jo fra før. 
Så i dag har jeg lappa sammen tre bukser, noen gensere og to kjoler. Sokkene som er hølete har jeg faktisk kasta. (Jeg har nemlig så mye sokker etter noen år hvor det var veldig lang tid mellom hver gang jeg fikk vaska klær. Ei venninne av meg har visst fortalt om meg til mange. Og sitert meg: "Du veit du vasker klær sjelden når du må klippe opp strømpebuksene dine til truser.")

Det er ikke veldig gøy å lappe klær, men mora mi syns det er artig. Og flere ganger har jeg gjort feilen å be ho om å sy på klærne mine. Vi har nemlig litt ulikt syn på hva som er det beste resultatet. Jeg vil at syinga skal synes minst mulig. Men mamma syns at det skal vare lengst mulig. Og jeg lurer også på om ho syns det er stas at det synes at du har gjort noe med klærne sjøl. Når ho har brukt lang tid på fikse klærne mine er det jo dårlig gjort av meg å ikke være takknemlig. Men det er ikke alltid jeg klarer å være det. (Søstra mi kan holde et lenger foredrag om hvor dårlig jeg er til å takke når jeg ikke meiner det. Men jeg er også dårlig til å takke sjøl om jeg meiner det, og det er der søstra mi noen ganger misforstår. Men akkurat i det tilfellet her er det nok det første eksemplet som gjelder.)
Vel. Nå syns jeg at jeg stiger bittelitt opp på husmoremnestigen, sia jeg har jobba hjemme nesten i hele dag med husmorting. Men sia det ikke er noen som har sett det, får jeg skrive om det her.

Da tar jeg en pause i skrivinga og syinga. Kålen til kålstuinga er ferdig kokt. Heia Husmor Polly (Leilighetsmor, går det an å kalle seg det?)