Sukkerallergi

Eller kanskje jeg kunne skrevet allergi mot alt. Eller at jeg stort sett har en svakelig kropp som ikke tåler noenting. Og nå er jeg litt lei av det.
Her om dagen skulle jeg lage meg en dry martini, men sia jeg ikke har fryser eller is, ble den ikke helt kald mot slutten. Men den var god altså. Men magen min ga meg en liten beskjed: "hhmm, lurer på om jeg ikke likte denne her så godt." Så da måtte jeg spy. Det var den fredagen her i kunstnerbyen.
Jeg har hatt et lite prosjekt med å kjøpe ting som "alle andre" her kjøper i byen. Jeg lurer fortsatt på om Club-Mate'n var god. Jeg må nok prøve den igjen. Döner-kebaben var faktisk veldig god. Så god at jeg lurer på om det er mulig å kjøpe sånn kebab hjemme.
Men magen min likte den ikke. Så det ble spying i går også. Lørdag kveld i Berlin.

For noen dager sia hadde jeg ei venninne på besøk. Og vi kjøpte god suppe på et koselig sted. Men da hadde visst magen min utvikla en sperre som sa at mat som ikke er godteri/ dessert skal ikke være søtt.
Så jeg måtte slutte å spise suppa etter noen skjeier. Den var nemlig lagd av gresskar og kokosmjølk. Visstnok alt for søtt etter min smak.
Dagen etter kjøpte venninna mi sommerruller til lunsj. De innelholdt en sursøt saus. Bare bittebittelitt. Men det var nok så klart. Rullene gikk i søpla.

Min mages nye fobi mot søte ting er ikke grei nå som jeg har blitt forkjøla. Det var nesten umulig å finne c-vitamin eller halstabletter uten sukker. Til og med på apoteket var det vanskelig. Men til slutt fant jeg noe c-vitamin- pulver. Jeg er jo ikke akkurat så flink i tysk, så jeg fikk venninna mi til å være med å tolke hva som stod på boksen. Det var i alle fall sikkert at det skulle blandes i vann. Så vi tok sjanse på at det skulle være en spiseskje i en kopp varmt vann. Jeg tok litt i. Og det ble helt utrolig surt. Jeg måtte gjøre masse grimaser - og det gjør jeg ikke når jeg mauler sitron. Etterpå så jeg at det jeg trodde var røreskje faktisk var det. Skje altså. Men så liten at jeg nesten ikke så den. Det var nok en sånn skje som skulle blandes med en kopp vann. Konkulsjon: magen tåler i alle fall sure ting. Godt  å vite.

Nå hadde jeg (les: også magen) endelig lyst på en øl. Og jeg har en del slikt i kjøleskapet. Jeg syns det er veldig gøy å kjøpe ny øl. Og nå hadde jeg visst også syntes det var litt for artig å kjøpe rar øl med smak. En med sitron (men det måtte være en veldig søt sitron.) En med honning. Og en med kirsebær. De to første gikk i vasken. Den siste kan få stå i kjøleskapet litt til. jaja. Skål! (Heldigvis hadde jeg også kjøpt en helt vanlig dunkel, hihi!)

Nå skal jeg ut å møte ei svensk jente som skal opereres for kreft neste uke. Magen min er vel egentlig ikke så stort problem.