30 år = mat (dvs husmor?)

Jeg er den lykkelige eier av et nytt instrument. Eller, nytt er det ikke, det er ikke en gang nytt for meg, men nå er altså dette herlige, gamle instrumentet (les fele) MITT!
Frk Figen meiner at om jeg hadde vært med på Luksusfellen, hadde de sagt: "Og DA kjøpte du hardingfele?!"
Og sant, jeg har kanskje aldri hatt så lite penger som nå (ja, i såkalt voksen/ung alder/ikke barn), men det er ikke mulig å takke nei til å få kjøpe ei sånn fele.
Og det er verdt å si opp treningssenter og streamingtjenester og hva som helst for å få spille på den fela resten av livet.


Her om dagen fikk jeg enda en bursdagsgave. Og jeg må si at mine venner har skjønt hva jeg vil ha.
Denne dagen fikk jeg en pose med ingredienser til knekkebrød.

Jeg ble hoppende glad! Det var samme dag jeg tok ut det andre klippet i en anna gave: 3 middager med dessert og vin. Og jeg hadde akkurat spist opp all maten som var i den store pappeska jeg også fikk i 30-årsgave. Jeg vil ha bursdag oftere.

Nå er ingrediensene i ovnen.