Barteby

Da er jeg i Trondheim igjen.
Jeg veit det er litt for lettvint å si at en ikke liker noe - men jeg er rett og slett ikke glad i Trondheim.
Det har kun med personlige opplevelser å gjøre. Jeg har rett og slett ikke vært med på noe veldig bra i denne byen.
Jeg har spilt på en liksom-studentfestival i et gedigent telt. Det kom nesten ingen (i forhold til at det var plass til noen tusen) Festivalen gikk så klart konk, så vi fikk ikke penga våre.
Jeg har spilt på Samfundet, også på en festival, da hadde de glemt at vi skulle komme dit til og med. Og jeg slapp ikke inn på fest etter konserten. Bare gutta slapp inn. Det er jo ekstra stas når det bare er ei jente i bandet. Resten av den kvelden skal jeg ikke skrive om. Men noen av mine venner kan vitne om at jeg var særs ufordragelig da jeg skulle spille konsert i Fredrikstad dagen etter. (bare backstage så klart. Litt profesjonell er jeg jo.)

Ellers har jeg stort sett vært på møter her. Og da har jeg måttet (heter det måttet??) ta buss. Og jeg har skjønt en ting: bussen er kun lagd for kjentsfolk. Det er ikke lov å si hvilken stopp som er den neste (sjøl om bussjåføren sier han skal si i fra), og på skjermen på bussen står det bare at det SKAL KOMME info om neste stasjon. Men ikke før i slutten av måneden. (slik har det vært et halvt år)) Og om du skal av på Dragvoll, så må du skjønne at stoppen ikke heter Dragvoll. Så du skal gå av på den stoppen du ikke får vite hva heter, som du ikke veit hvor er.
Da kommer en for seint til møtet.

Men nå er jeg på vei hjem, etter flere fine timer i byen. Satt helt i ro med en bror og en tremenning som av en eller to eller flere rare grunner har valgt å bo her. Så nå bare håper jeg at jeg bare skal ha positive opplevelser i Trondheim.
Merker dette er byen jeg har minst forhåpninger til. Det bør den utnytte.