Ny rapport fra meg

Vaske opp er veldig kjedelig. (Kanskje mest fordi jeg faktisk HAR en oppvaskmaskin, men den står fin og ubrukt oppe på loftet). Men litt av grunnen til at jeg syns vaskinga er kjedelig, er at jeg ikke kan gjøre noe anna samtidig. Det er vanskelig å spille fele samtidig som en vasker opp i alle fall. Men nå for tida prøver jeg være streng med meg sjøl og også øve sang - og det kan jeg gjøre mens jeg vasker opp. Hurra! Sia det også er noe av det flaueste jeg gjør (synginga altså), glemmer jeg at det er kjedelig å vaske opp.

Nå er det bare noen timer til jeg skal utfordre blodskrekken min igjen. Stein stein stein stein!

Hør alltid på frk figen

Det viste seg at det var litt dumt å ikke gjøre som frk figen sa, nemlig å bytte lege med en gang jeg skjønte at ho var teit. Men nå veit jeg at jeg har noe inni kroppen som visstnok er høystatus for leger å fikse. Om det er bra eller dårlig for meg, er jeg litt usikker på. (nei nei nei, det er ikke kreft eller noe sånt farlig, jeg husker bare ikke hva det heter.) Slekt og venner har så klart undersøkt litt mer enn meg, og veit om ulike behandlingsmåter. Men jeg utsetter meg ikke sjøl for å få de bildene i hodet.
Jeg skal bare vente på et brev jeg, og det blir jeg ikke dårlig av å tenke på.

Neikj

Ser på tv, og det var akkurat en som sa "neikj". Og jeg kom på at det var noe jeg sa mye før, men som det er lenge sia jeg har sagt. Prøver å komme på andre ting jeg ikke sier lenger.
"Auge" sa vi mye på videregående. Det kom fra "Sjå 're bryr mæ", men som jeg ikke var tøff nok til å si. Eller, jeg sa det jo faktisk. Hhm.
"Å flyge" sier jeg heller ikke. Husker vestlandsvennene mine ikke skjønte hvorfor jeg skulle drive å fly når de andre vil springe. De samme vennene har forresten endelig skjønt at det ikke er jeg som har fant på å si "tjuge på 10" eller "tjuge over fem" om 9.40 og 17.20.

I morra drar jeg mot Brasil. Alecrim!
(som er det eneste portugisiske ordet jeg kan. Som ikke betyr hadet, eller heipådeg eller gladidere eller noe, men ROSMARIN. Jeg regner meg jeg kommer langt med det denne uka.)

70 vs 17

Tror ikke det er så mange som får oppleve å først ligge på hjerteavdelinga og så bli spurt om legg på 18-årssted på ei uke.

Er nesten litt stolt.

Ikke så prinsippfast

Jeg har klart å holde meg unna lenge - prøvd å holde på i alle fall noen prinsipper. Men nå må jeg altså lære bort den derre grandprixlåta. (Den med fele. Men ikke den hvor broren min spilte på. Den melodien husker jeg ikke like godt dessverre. Der er det saltoen og fyrverkeriet som sitter fastspikra.)
Før har jeg klart å lure meg unna ved å si at jeg ikke kunne den. Da svarte eleven jommen meg at ho hadde ei venninne som kunne lære meg den. Allikevel klarte jeg å få ho til å glømme det.
Jeg skjønner at en del av gutta starta å spille fele på grunn av den låta, men er ikke den låta litt gammal nå? Det er jo halve livet deres sia den var på tv for første gang?

Og jeg som trodde at det å begynne å bruke klistremerker som øvings-lokkemiddel var det flaueste jeg kom til å gjøre som felelærer.

Ups. Nå kom jeg på en av grunnene til at jeg starta denne bloggen. Juleposten.
Det er bare noen få måneder igjen til mor skal ha mitt bidrag - så her må noe skje.
Til nå er det vel som i fjor (bortsett fra at da var jo leiligheten ny, farsken!)
1) Bor fortsatt her
2) spiller fortsatt fele
3) - jeps. Det der med øl tok jeg i fjor.

Skjønner jeg må få hjelp med den der. Si i fra om noen har tips. Jeg har jo heldigvis ganske greit med til til å tenke meg om.

Julepost del 2
Julepost del 1
(Sorry, det der ser bare ut som et triks for at folk skal lese gamle poster, så jeg får litt flere treff. Men det var ikke meint sånn.)

Perrfekt helg

Det var på tide med en liten skrytefotoreportasje fra helga mi:

Nattog here I come

Det beste med å at jeg mista toget mitt (fordi jeg hadde skrevet en time feil i kalendern min) og at jeg derfor må sove sittende hele natta (eller til kl 5, det vil si at jeg ikke kommer til å få sove så mye)
- er at jeg får vanna blomstene og urtene mine en gang til.

Ellers er det ikke så mye positivt å si om det.