Ikke så prinsippfast

Jeg har klart å holde meg unna lenge - prøvd å holde på i alle fall noen prinsipper. Men nå må jeg altså lære bort den derre grandprixlåta. (Den med fele. Men ikke den hvor broren min spilte på. Den melodien husker jeg ikke like godt dessverre. Der er det saltoen og fyrverkeriet som sitter fastspikra.)
Før har jeg klart å lure meg unna ved å si at jeg ikke kunne den. Da svarte eleven jommen meg at ho hadde ei venninne som kunne lære meg den. Allikevel klarte jeg å få ho til å glømme det.
Jeg skjønner at en del av gutta starta å spille fele på grunn av den låta, men er ikke den låta litt gammal nå? Det er jo halve livet deres sia den var på tv for første gang?

Og jeg som trodde at det å begynne å bruke klistremerker som øvings-lokkemiddel var det flaueste jeg kom til å gjøre som felelærer.

Ups. Nå kom jeg på en av grunnene til at jeg starta denne bloggen. Juleposten.
Det er bare noen få måneder igjen til mor skal ha mitt bidrag - så her må noe skje.
Til nå er det vel som i fjor (bortsett fra at da var jo leiligheten ny, farsken!)
1) Bor fortsatt her
2) spiller fortsatt fele
3) - jeps. Det der med øl tok jeg i fjor.

Skjønner jeg må få hjelp med den der. Si i fra om noen har tips. Jeg har jo heldigvis ganske greit med til til å tenke meg om.

Julepost del 2
Julepost del 1
(Sorry, det der ser bare ut som et triks for at folk skal lese gamle poster, så jeg får litt flere treff. Men det var ikke meint sånn.)

Perrfekt helg

Det var på tide med en liten skrytefotoreportasje fra helga mi:

Nattog here I come

Det beste med å at jeg mista toget mitt (fordi jeg hadde skrevet en time feil i kalendern min) og at jeg derfor må sove sittende hele natta (eller til kl 5, det vil si at jeg ikke kommer til å få sove så mye)
- er at jeg får vanna blomstene og urtene mine en gang til.

Ellers er det ikke så mye positivt å si om det.