Nettstrikking

Julegaver:
til familie er hjemmelaga ting ikke bra nok.
Eller bra nok, og bra nok - men ingen blir veldig fornøyd i alle fall. Bortsett fra når veslebror perler bilder til oss eller syr. Mest fordi han starta med det etter fylte 20. Jeg foreslo han kunne få strikka julekuler i år. Men da måtte det stå Manchester United på det. (hmm, det burde jeg jo prøve på forresten.) Oj - nå kom jeg på at søstra mi har blitt veldig glad når ho har fått hjemmelagd kalender av meg. Det bør jeg forresten gi ho vært år, for ho er ikke så flink til å vite når ting skal skje. Men - saken er at vi blir mest glad om vi får kjøpte ting. Tror det er fordi ingen av oss tjener så veldig mye, eller jobber med ikke-ting til hverdags. For å være ærlig vblir jeg mer glad om jeg får en kjele av broren min enn enn slått. Og det samme er det nok med han.

Men til venner derimot. Da skal man lage ting. Men da trengs det tid. Og det har jeg ikke hatt. (Eller - akkurat de siste dagene har jeg hatt det. Men da har jeg gjort som jeg pleier de dagene jeg endelig får fri. Gå på fest - og så spy en hel dag. Koselig det da.) Men jeg har altså en plan om å lage sokker. Jeg har allerede starta. (Ja, det er jo mange dager til jul, og alle gaver trenger vel heller ikke bli ferdig akkurat til den 24.) Men jeg sitter fast. Strikker etter en nett-oppskrift. Og har kommet så langt:
"Ta opp langs baksiden av hælen de 8 av maskene du felte på hælen + 4 nye masker. Strikk videre på de 24 maskene som har hvilt mens du holdt på med hælen og ta opp 8 +4 nye masker langs den andre siden av hælen... "
Ingen av de tallene passer med det jeg har strikka.
Så det kan ta litt tid med de gavene. Ønsk meg lykke til.

I dag var jeg forresten for ørtende gang på butikken for å kjøpe inn saker til lampa jeg skal ha i taket. Lampa er fin. Men ikke på senga mi der den nå har bodd sia mars. (eller ikke om natta da, da flytter jeg den over til skittentøyskurven.) Jeg har fått bedskjed fra pappa om at jeg må kjøpe "rett lengde på ledning støpsel sukkerbit og ein kopp som skjuler sukkerbiten". Men det er jo ikke barebare å finne det i butikken. Så jeg endte opp med å kjøpe papir til skrivern i steden. Trengte det også da.

Lys

Hadde tid til å gå på Oslo City i kveld. Og - ja, jeg visste at det var en feil ting å bruke tid på, jeg har jo vært på det stedet før. (Hvorfor begynner folk å stoppe rett etter rulletrappa med en gang jula nærmer seg?) Men det var rett og slett ingen andre steder (les butikker) som er åpent så seint.
Jeg skulle kjøpe
1) Lysestaker. (har plutselig fått stearinlys i gave, og har ikke funnet en bra måte å bruke dem på uten lysestake)
2) Julegaver.
3) Lyspærer til stålampa mi.

Jeg starter med det siste: jeg klarte å kjøpe rett lyspære, eller lysrør eller hvadetnå heter (Halogen Tube i følge embalasjen). Jeg er ganske så fornøyd nå, for det har ikke vært lys i den lampa på mange måneder. Så nå er det ikke bare telys og lampa ved komfyren som er eneste lyskilde i stua/kjøkkenet/arbeidsrommet lenger. (Glemte mac'en - som i grunn har vært et ganske så viktig lys, også "arbeidslampa" søstra mi tok med da vi pussa opp leiligheten. (den har lys ei lita stund, også synes det nesten ikke at den er på lenger))

Det skal egentlig være to forskjellige pærer i den stålampa. Men den andre bomma jeg på. Men én av to er ikke gæli. Kanskje jeg en gang får ei lampe som de nye pærene passer til også.


Julegaver ble det ikke noe av. Sjøl med Radioresepsjonen på øret kom jeg ikke i humør til å være lenge på det kjøpesentret.

Lysestaker finnes ikke lenger. Det er i alle fall min observasjon. Men stearinlys selger de fleste overalt.

Vel - nå er det i alle fall lyst her på Kampen.
Og: Julebrevet er ferdig.

Julepost

Da var det på tide å skrive julepost igjen. Altså mitt bidrag til familiens faste julebrev, der jeg skal fortelle hva som har skjedd med meg i løpet av året.

Mine tre stikkord:
fele
leilighet
ikke noe mer (øl kanskje. men det har det faktisk blitt mindre av dette året. Oj - kanskje det er noe å skryte av. Sia mamma har fortalt bestemor at jeg "er så glad i øl", (og det på bestemor sitt språk betyr jeg er alkoholiker.)

Det er bare å si i fra om det er noen som har forslag til hva jeg skal fortelle 250 av familiens beste venner.

Jeg har foreslått for mine tre søsken at vi kan skrive om hverandre, for det har vi jo prøvd før: