mandag 13. desember 2010

Nattog

Jeg syns det burde vært nattog for oss b-mennesker. Det er alt for tidlig å stå opp kl 6 når en ikke klarer å sove før langt utpå natta. Det er også sjelden jeg skal rekke noe SÅ tidlig der jeg skal. Så det blir å sove på en benk eller sitte på en stusselig jernebanecafé for å vente på en buss som skal føre meg videre.
Jeg tror vi ville fått en gladere verden om nattogene hadde starta noen timer etter. Så sur og trøtt som jeg kommer til å bli på møtet jeg skal på her i trønderbyen, er ikke stas. Eller, det blir jo verst for de andre.

Også blir en jo ikke gladere av at God Morgen Norge står på i bakgrunnen. For et program.

ps - nå har jeg sendt inn mitt bidrag til juleposten. Så da har jeg et år på meg til å gjøre noe som er verdt å nevne for de 250 nærmeste vennene av familien

onsdag 8. desember 2010

Frøken Kjær

Dvden Høyere enn himmelen kom i posten i går. Jeg er veldig glad den filmen. Sjøl om jeg ikke har sett den sia NOEN tok over videoen med noe helt anna, og ikke like fint, fra tv'en. (Det var kanskje av samme grunn noen andre tok over filmen Annie hos onsdagsvenninna mi i 1.klasse. Sjøl om ho var veldig glad i håndball, tror jeg ikke det var helt tilfeldig at støresøstra tok opp en kamp på videokassetten med den foreldreløse krølltoppen.)

Jeg pleide å se Høyere enn himmelen om og om igjen når jeg var sjuk, og kunne den utenat. Jeg skrøyt veldig av det. Innimellom spyinga lå jeg på den vesle sofaen på lillestua og så på Frøken Kjær og sure Mari. Jeg kunne ønske jeg var like sær og sint som Mari. Utgaven fra miltærland på innlandet var mer kjent for å være snill. Og det er ikke like gøy.

Oj - nå så jeg akkkurat at Aslak Borgersrud er med i filmen! Jeg er nok en av de få som fortsatt husker han som han som var med i Midt i smørøyet-serien med Hege Schøyen, og ikke som han fra Gata's. Han var en av mine første tv-forelskelser. Han og en italiensk gutt i en serie med Sophia Loren som jeg tror het Mor Lucia. (Men den gjorde nok ikke det, eller så hadde jeg nok funnet den igjen på det store internettet.)

En anna ting jeg skrøyt av da jeg var yngre, var at jeg nesten aldri var borte fra skolen. Meldingsboka mi har jeg sikkert fortsatt, og jeg var sjuk omtrent tre ganger i løpet av barneskolen. (Den yngste broren min meiner familien har et eksemplarisk immunsystem. Og han sier det nye beviset er at en av samboerne mine har utvikla allergier av å bo her i sopp-leiligheten vår i ett år, mens kroppen min ikke har lagt merke til noen ting i løpet av seks år i samme skiten. (Det kan hende at det bare beviser at jeg er litt for lat til å flytte også.))

Hvordan de to barndomsminnene om Frøken Kjær og den tomme meldingsboka mi henger sammen, er jeg ikke helt sikker på. Jeg så nok Høyere enn himmelen UTROLIG mange ganger de tre gangene jeg fikk være hjemme aleine ivafall. Og jeg er spent på hvordan det er å se den igjen...

tirsdag 7. desember 2010

Den egentlige grunnen

Vel, for å være ærlig: grunnen til at jeg lagde denne bloggen er ene og aleine JULEPOSTEN 2010. Familien har i over 20 år sendt ut en felles julepost, til utrolig masse folk. Og overraskende nok er det veldig mange som leser den.
Alle seks skal skrive hva vi har gjort i løpet av året. Jeg er hverken den morsomme, den mest kunstnerlige, eller poeten i familien. Det blir ordentlig kjedelig hvert år.
Da jeg var yngre starta jeg hvert år med at det hadde vært det beste året i mitt liv. De siste åra har jeg starta med: "Jeg kan vel egentlig skrive akkurat det samme som i fjor".

Det morsomste året var da jeg skreiv om at jeg hadde vært på demonstrasjon i Gøteborg, i parken hvor politiet skøyt en demonstrant. Da fikk vi noen bekymra meldinger (kan meldinger være bekymra forresten?) fra gamletanter som lurte på om jeg levde fortsatt. Eller så ville de ha siste sladder om terroristen i familien.

Det fineste var året jeg skreiv at jeg hadde kjæreste, og fikk noe hyggelige meldinger fra slektinger fra andre sida av familien. Bestemora mi hadde nok satt ut noen rykter om at jeg sikkert var lesbisk, sia jeg ikke hadde tatt med meg noen herremann hjem enda. Jeg veit ikke helt om slekta var letta eller skuffa.

Nå kommer jeg ikke på noenting å skrive.
Så det å skrive blogg virka som en veldig bra idé.

Hermegås, noen år etter

Jeg var akkurat i Stockholm på besøk hos frk figen, og vi så på noen dårlige blogger. Jeg tenkte det var feigt å gjøre narr av andre uten å prøve sjøl. Jeg drømte til og med om det om natta der på ikea-senga/madrassen jeg lå på.
Hhmm. Nå har jeg akkurat starta tre setninger med 'jeg', så det her ser jo ut til å gå skikkelig bra.

Polly - det min ene bror var helt bestemt på at jeg skulle hete. Veit ikke helt om det var synd at han ikke fikk viljen sin.