tirsdag 31. januar 2012

Festløve

Jeg kan faktisk ikke huske at jeg har fått naboklager før. Ikke etter fine fester og lange nachspiel.
Jeg var jo advart mot ho som bor under, at det må være helt stille hele dagen, og i hvert fall mellom 1 og 3 og etter 8 og på søndager. Og at en må gå stille over golvet. Så jeg har gått som jenter som ikke kan gå på høyhæla sko i tre uker nå. Også har jeg kjøpt meg verdens største sordin som nok har ødelagt stolen. (ok - om det var to ord som var litt vanskelige å forstå, så handler det om fele og dempa lyd.)

Men det som skulle til var at jeg fikk besøk av min snart 87 år gamle bestemor og at vi drakk kartongvin mens vi så på Nytt på nytt. Skikkelig fest. Men vi gikk over golvet noen ganger. Også var jeg på do og trakk opp, det bråka sikkert litt.
Ok, søstra mi, tanta mi og mamma var også på besøk - men vi satt helt rolig og prata og lo. Det var ikke akkurat fest.
Men ho under her kom altså opp dagen etter (og kom med ei lekse som står i gjesteboka her i leiligheten. Ho har kommet med den noen ganger før.)

Men nå kan jeg jo dra hjem og si jeg levde et vilt liv i Berlin - hadde fester så naboen ikke holdt ut.
 (her spiser den bråkete bestemora mi østers for første gang)

onsdag 25. januar 2012

Badings

Jeg prøver ut ting som jeg ikke har gjort på lenge. I dag: ta et bad i badekar. (Ikke helt i samme kategori som: Hoppe i strikk. Men men)
Da vi var små ble vi jo alltid bada, fire stykker på en gang oppi badekaret. Da jeg ble stor nok til å å få lov til å dusje syns jeg det var veldig stas. Og etter det har jeg ikke bada i badekar mange ganger. (Det er kjedelig. Veldig vanskelig å svømme for eksempel.)

Sist gang jeg husker jeg tok et bad, var akkurat da jeg var blitt dumpa, og broren min var litt i beit for ting han kunne gjøre for å hjelpe, så han åpna noen flasker rødvin og tappa i et bad (heldigvis hadde ho jeg bodde med skurt det badekaret samme dag, for det var ikke gjort på lenge lenge i det kollektivet). Godt meint da.

Men i dag tenkte jeg det var bra å ta et bad igjen. Det skal jo være så avslappende! (Og det var en av de fine tingene jeg fikk høre om denne leiligehten: "Den har badekar!")
Jeg kjøpte til og med badeskum.

Men det var skuff altså. Jeg holdt ut noen mintter. Da var jeg så tørst at det var ikke snakk om at jeg ville bli liggende. Oppskrytte greier.
Jommen meg godt jeg ikke tok på meg den ansiktsmaska jeg kjøpte i dag også. Det hadde nok blitt for mye av det gode.

søndag 22. januar 2012

Sukkerallergi

Eller kanskje jeg kunne skrevet allergi mot alt. Eller at jeg stort sett har en svakelig kropp som ikke tåler noenting. Og nå er jeg litt lei av det.
Her om dagen skulle jeg lage meg en dry martini, men sia jeg ikke har fryser eller is, ble den ikke helt kald mot slutten. Men den var god altså. Men magen min ga meg en liten beskjed: "hhmm, lurer på om jeg ikke likte denne her så godt." Så da måtte jeg spy. Det var den fredagen her i kunstnerbyen.
Jeg har hatt et lite prosjekt med å kjøpe ting som "alle andre" her kjøper i byen. Jeg lurer fortsatt på om Club-Mate'n var god. Jeg må nok prøve den igjen. Döner-kebaben var faktisk veldig god. Så god at jeg lurer på om det er mulig å kjøpe sånn kebab hjemme.
Men magen min likte den ikke. Så det ble spying i går også. Lørdag kveld i Berlin.

For noen dager sia hadde jeg ei venninne på besøk. Og vi kjøpte god suppe på et koselig sted. Men da hadde visst magen min utvikla en sperre som sa at mat som ikke er godteri/ dessert skal ikke være søtt.
Så jeg måtte slutte å spise suppa etter noen skjeier. Den var nemlig lagd av gresskar og kokosmjølk. Visstnok alt for søtt etter min smak.
Dagen etter kjøpte venninna mi sommerruller til lunsj. De innelholdt en sursøt saus. Bare bittebittelitt. Men det var nok så klart. Rullene gikk i søpla.

Min mages nye fobi mot søte ting er ikke grei nå som jeg har blitt forkjøla. Det var nesten umulig å finne c-vitamin eller halstabletter uten sukker. Til og med på apoteket var det vanskelig. Men til slutt fant jeg noe c-vitamin- pulver. Jeg er jo ikke akkurat så flink i tysk, så jeg fikk venninna mi til å være med å tolke hva som stod på boksen. Det var i alle fall sikkert at det skulle blandes i vann. Så vi tok sjanse på at det skulle være en spiseskje i en kopp varmt vann. Jeg tok litt i. Og det ble helt utrolig surt. Jeg måtte gjøre masse grimaser - og det gjør jeg ikke når jeg mauler sitron. Etterpå så jeg at det jeg trodde var røreskje faktisk var det. Skje altså. Men så liten at jeg nesten ikke så den. Det var nok en sånn skje som skulle blandes med en kopp vann. Konkulsjon: magen tåler i alle fall sure ting. Godt  å vite.

Nå hadde jeg (les: også magen) endelig lyst på en øl. Og jeg har en del slikt i kjøleskapet. Jeg syns det er veldig gøy å kjøpe ny øl. Og nå hadde jeg visst også syntes det var litt for artig å kjøpe rar øl med smak. En med sitron (men det måtte være en veldig søt sitron.) En med honning. Og en med kirsebær. De to første gikk i vasken. Den siste kan få stå i kjøleskapet litt til. jaja. Skål! (Heldigvis hadde jeg også kjøpt en helt vanlig dunkel, hihi!)

Nå skal jeg ut å møte ei svensk jente som skal opereres for kreft neste uke. Magen min er vel egentlig ikke så stort problem.

lørdag 21. januar 2012

Markt

Jeg må jo nesten blogge litt fra kunstnerleiligheten min. (Ja for den er allerede min.)
Sist skreiv jeg om matbutikker. Glem det om at det var favorittinteressen min i utlandet. De berlinske utgavene har kurert den interessen. Alt i butikkene her er jo dødt. (ja, ikke bare i betydningen døde dyr, det er ganske vanlig) Det eneste jeg har lyst til å kjøpe er vann med kullsyre. Det er også veldig billig.
Nå høres det ut som om jeg kun lever på tysk farris.
Feil.
For jeg har faktisk funnet en gourmetbutikk også. Som alt anna her i byen var den ganske så hemmelig. Jeg tror jeg var der en time i går. Mest fordi jeg ikke fant salte kjeks, og jeg hadde fryktelig lyst til å ha kjeks (type Tic eller Tac eller noe sånt) under osten. Men det blei det ikke noe av. Riskjeks funker sånn noenlunde.
I den butikken har de også funnet ut det geniale at det går an å ha to ulike "båser" de kan sende varene til når de er ferdig pepet. Sånn at kassadamen slipper å sitte å se dum og sur ut mens ho venter på at kunden skal få alle varene sine oppi posen så ho kan begynne å pipe varene til nestemann. Kanskje det er en måte å luke ut uekte berlinere på. Irriterende er det i alle fall.

Nå må jeg ut å leite etter markeder. Tjyss! (jeg veit ikke åssen det skrives, men er det ikke sånn en sier det?)

      (Jeg later som jeg har bodd i denne byen i årevis, og drikker Club-Mate)

tirsdag 10. januar 2012

Nå skal jeg kunstne litt

Nå har jeg en stor, fin leilighet for meg sjøl i berlinerbyen. Hah! En hel måned. Kunstnerbolig kalles det - så nå må jeg leve et skikkelig kunstnerliv.
Jeg burde kanskje skrive ei liste over hva jeg burde gjøre. Innholdet i kofferten min er strikkepinner, ull, spelemannsbøker, yogamatte og joggesko. Ikke veldig kunstnerlig. Det hørtes mer ut som ei dame i midtlivskrise eller no. Og DET er jeg ikke. (30-årskrisa har ikke kommet enda heller. Det er jo tross alt veldig veldig lenge til jeg blir 30.)
Jeg har så klart med ei fele også (den med flere strenger måtte desverre bli igjen på Kampen). Men problemet er at naboene under ikke tåler noe lyd. De er veldig glade i å klage. Men jeg har tenkt til å være av dem som får lov til å lage lyd.

Første ting jeg gjorde her var så klart å gå i matbutikk. Min yndlingsaktivitet i utlandet.
Men med en gang skjønte jeg at jeg må nok øve meg litt i tysk. Alt jeg kan, håper jeg at jeg ikke får bruk for: Ich habe angst. Umbringen. Tot. (Derrick var jo ikke teksta på morsmålet hans, så jeg er litt usikker på åssen det skrives.)
Kassamannen ville helst tvinge på meg forrige kundes kvittering. Han hadde ikke sett at jeg hadde tatt kvitteringa mi allerede. Det var nok til å få den mannen sur. Jeg får slå opp "jeg har allerede tatt kvitteringa mi" i den lille illustrerte lommeparløren jeg har fått av mamma. (Der står det mer sånt som jeg håper jeg ikke får bruke: "Jeg er voldtatt" f.eks. Men det kommer uansett ikke til å skje, for jeg har fått voldektsalarm av mamma til jul. (Er det vanlig å få? Svigerdattera hennes fikk det også. Det er kanskje enda rarere.))

Oj, nå hørte jeg hvor lydt det var her. Ok - jeg kan skjønne at jeg ikke skal spille natterstid i alle fall.

lørdag 7. januar 2012

Sofaer

Jeg lever sofaliv for tida.
Det er nemlig en leilighet i Berrrrlin jeg egentlig skulle bodd i akkurat nå, så jeg har leid ut min egen kjære bolig (syns det var dumt å bruke ordet leilighet to ganger i samme setning, men dere (les: Silje, Terje og Ingvil) veit jo at det ikke er et stort hus det er snakk om).
Så nå er det ei venninne som bor hos meg. Og sia ho faktisk betaler, syns jeg det er greit jeg holder meg meg litt unna. Og da bor jeg hos andre venninner. Lurt. Kanskje jeg fortsetter med det om jeg får så dårlig råd at jeg ikke klarer å betale på lånet. Bo gratis hos venner. Skal jeg sjekke ut hvor lang tid det tar før jeg ikke har så mange gode kompiser lenger? (Forresten, broren min har jo gjort det der i flere år. Nå har han ei camipingvogn, men den er ikke god å bo i i lange perioder. Sjøl om julenissen kjøpte varm sovepose til han til jul. Men han har vel endt å bo mest hos familie ellers. Og jeg har bare ei søster i Oslo, og det er jo der denne broren min pleier å campe. (Eller - det var feil bruk av ord. Campe er vel det han gjør når han er hjemme hos seg sjøl.)

Vel, vel. På tirsdag drar jeg til tyskerland for kunstne meg litt en måned. Så nå er det om å gjøre å gjøre unna mest mulig møter og undervisninga så det blir best mulig å komme seg vekk. Diggdiggdigg.