Frøken Kjær

Dvden Høyere enn himmelen kom i posten i går. Jeg er veldig glad den filmen. Sjøl om jeg ikke har sett den sia NOEN tok over videoen med noe helt anna, og ikke like fint, fra tv'en. (Det var kanskje av samme grunn noen andre tok over filmen Annie hos onsdagsvenninna mi i 1.klasse. Sjøl om ho var veldig glad i håndball, tror jeg ikke det var helt tilfeldig at støresøstra tok opp en kamp på videokassetten med den foreldreløse krølltoppen.)

Jeg pleide å se Høyere enn himmelen om og om igjen når jeg var sjuk, og kunne den utenat. Jeg skrøyt veldig av det. Innimellom spyinga lå jeg på den vesle sofaen på lillestua og så på Frøken Kjær og sure Mari. Jeg kunne ønske jeg var like sær og sint som Mari. Utgaven fra miltærland på innlandet var mer kjent for å være snill. Og det er ikke like gøy.

Oj - nå så jeg akkkurat at Aslak Borgersrud er med i filmen! Jeg er nok en av de få som fortsatt husker han som han som var med i Midt i smørøyet-serien med Hege Schøyen, og ikke som han fra Gata's. Han var en av mine første tv-forelskelser. Han og en italiensk gutt i en serie med Sophia Loren som jeg tror het Mor Lucia. (Men den gjorde nok ikke det, eller så hadde jeg nok funnet den igjen på det store internettet.)

En anna ting jeg skrøyt av da jeg var yngre, var at jeg nesten aldri var borte fra skolen. Meldingsboka mi har jeg sikkert fortsatt, og jeg var sjuk omtrent tre ganger i løpet av barneskolen. (Den yngste broren min meiner familien har et eksemplarisk immunsystem. Og han sier det nye beviset er at en av samboerne mine har utvikla allergier av å bo her i sopp-leiligheten vår i ett år, mens kroppen min ikke har lagt merke til noen ting i løpet av seks år i samme skiten. (Det kan hende at det bare beviser at jeg er litt for lat til å flytte også.))

Hvordan de to barndomsminnene om Frøken Kjær og den tomme meldingsboka mi henger sammen, er jeg ikke helt sikker på. Jeg så nok Høyere enn himmelen UTROLIG mange ganger de tre gangene jeg fikk være hjemme aleine ivafall. Og jeg er spent på hvordan det er å se den igjen...