Jeg har oppdaga flere små gleder for en uten penger:
- små jenter på Frogner spør meg om småpenger, så jeg ser altså ut som en som kunne gitt dem noe. (sjøl om jeg trodde de var flinkere til å kjenne igjen rikinger på den kanten av byen.)
- vinen jeg hadde i går (som jeg skulle kose meg med i to 30-årsfester) smakte ikke så godt, sia jeg var alt for forkjøla, men dermed har jeg vin å servere til gjestene som kommer i dag
- Jeg fikk et gavekort på 100 kr på en ny klesbutikk på løkka. Hahaha, så jeg fikk ei ny trøye! (Og jeg ble med en gang mye mer positivt innstilt til den butikk-kjeden, så smart triks av dem.)
- jeg fikk litt penger av lillesøstra mi fordi nattbussen kosta mer penger enn vanlig buss. Men så gikk det t-bane, og nå skal jeg gå ut og kjøpe is for noen av penga! jippi!
- sia jeg ikke drakk opp vinen, er jeg i mye bedre form i dag enn går. (ok, det hadde ikke noe med mangel på penger å gjøre, men er likevel stas.)
- sol!
søndag 29. april 2012
fredag 27. april 2012
Skipta i skrefi
I helga opplevde jeg noe nytt. Først ble jeg anklagd for korrurpsjon fra talerstolen, og så fikk jeg en ordentlig unnskyldning fra samme talerstol. Det var årsmøte i organisasjonen jeg er nestleder i. Jaja. (Si i fra når jeg blir så bitter at jeg alltid tror det verste om folk...)
Vel, etter ei sånn helg ble jeg litt groggy, og i dag har jeg desperat prøvd å bli frisk. Så nå er det en stille fredagskveld her med strikking og nett-tv på timeplanen. Jeg skal nemlig bli flink til å strikke - eller å strikke etter oppskrift. Jeg har skrytt på meg at jeg skal strikke babyklær. Buksa gikk fint, og nå er det kjole. Jenta som skal få klærne er ca 3 kg, så jeg tror kjolen jeg strikker passer perfekt om fire år.
Om dere legger godvilja til, kan dere se at det ligner: (her kommer et type facebookoppdateringsskrytebilde:)
(Jeg er ikke fargeblind, men det å strikke rosa kjole ble i meste laget.)
Bakerst i oppskriftsheftet er det ei ordliste med strikkeoppskriftord på norsk, svensk, dans, islandsk og finsk. Ord som vrangbord og oppbrett er sikkert fint å vite på de nordiske språkene, i tilfelle jeg skal komme til å kjøpe oppskrifter i Finland. Men setninga "kile i skrittet" stussa jeg litt på. Jeg skjønner jeg ikke kan alt om strikking helt enda.
Vel, etter ei sånn helg ble jeg litt groggy, og i dag har jeg desperat prøvd å bli frisk. Så nå er det en stille fredagskveld her med strikking og nett-tv på timeplanen. Jeg skal nemlig bli flink til å strikke - eller å strikke etter oppskrift. Jeg har skrytt på meg at jeg skal strikke babyklær. Buksa gikk fint, og nå er det kjole. Jenta som skal få klærne er ca 3 kg, så jeg tror kjolen jeg strikker passer perfekt om fire år.
Om dere legger godvilja til, kan dere se at det ligner: (her kommer et type facebookoppdateringsskrytebilde:)
Bakerst i oppskriftsheftet er det ei ordliste med strikkeoppskriftord på norsk, svensk, dans, islandsk og finsk. Ord som vrangbord og oppbrett er sikkert fint å vite på de nordiske språkene, i tilfelle jeg skal komme til å kjøpe oppskrifter i Finland. Men setninga "kile i skrittet" stussa jeg litt på. Jeg skjønner jeg ikke kan alt om strikking helt enda.
tirsdag 17. april 2012
Blomstene må jeg ikke glemme
søndag 15. april 2012
Lite penger men mer moro
Når jeg har 200 kroner på kontoen, og ikke veit når jeg får penger neste gang, er det mange ting som er stas:
- at gode venner ringer seint lørdag kveld og lurer på om jeg vil stå på gjestelista til konsert - nå med en gang
- de samme vennenne kjøper skikkelig stas-øl til meg
- arve masse klær fra lillesøster (bare det at jeg får på meg noen av klærne til den tynne søstra mi er ei stor glede)
- arve bukse fra mamma
- late som om alle de klærne er nye og briske seg med dem
- nrk og nett-tv tilbudet deres
- at jeg har spart på hardingfelestrengesettet jeg kjøpte før jul, så jeg får skifta strenger nå, og derfor mye bedre lyd og dermed bedre sjøltillit
- jeg har fortsatt igjen litt god whisky
- jeg har akkurat fått kort i posten, og leser det en gang til (Hei M Gj!)
- jeg tok opp det jeg trodde var kjøttdeig fra frysern i går for å lage kjøttkaker (men det var slettes ikke kjøttdeig, snarere ganske så fint kjøtt. Men jeg har ikke peiling på hva slags. Og igjen kommer det spørsmålet om hvor lenge ting varer i frysern. Jeg husker ikke når jeg la den der. Og lurer nå på om jeg også tok med meg ting fra forrige sted jeg bodde. Litt rart lukter det. Men alt kjøtt lukter jo. Om dette ikke er dårlig kjøtt, får jeg en virkelig så fin søndagsmiddag. For jeg har poteter også jeg!)
- at gode venner ringer seint lørdag kveld og lurer på om jeg vil stå på gjestelista til konsert - nå med en gang
- de samme vennenne kjøper skikkelig stas-øl til meg
- arve masse klær fra lillesøster (bare det at jeg får på meg noen av klærne til den tynne søstra mi er ei stor glede)
- arve bukse fra mamma
- late som om alle de klærne er nye og briske seg med dem
- nrk og nett-tv tilbudet deres
- at jeg har spart på hardingfelestrengesettet jeg kjøpte før jul, så jeg får skifta strenger nå, og derfor mye bedre lyd og dermed bedre sjøltillit
- jeg har fortsatt igjen litt god whisky
- jeg har akkurat fått kort i posten, og leser det en gang til (Hei M Gj!)
- jeg tok opp det jeg trodde var kjøttdeig fra frysern i går for å lage kjøttkaker (men det var slettes ikke kjøttdeig, snarere ganske så fint kjøtt. Men jeg har ikke peiling på hva slags. Og igjen kommer det spørsmålet om hvor lenge ting varer i frysern. Jeg husker ikke når jeg la den der. Og lurer nå på om jeg også tok med meg ting fra forrige sted jeg bodde. Litt rart lukter det. Men alt kjøtt lukter jo. Om dette ikke er dårlig kjøtt, får jeg en virkelig så fin søndagsmiddag. For jeg har poteter også jeg!)
tirsdag 10. april 2012
Kanskje ikke husmor enda likevel
Før har jeg skrytt av at jeg har blitt flinkere til å husmore - som for eksempel at jeg har lagd suppe og putta resten i en fin boks i frysern.
Men for å fullføre denne husmorsysselen må man kanskje spise opp restene også. Og det har jeg ikke gjort.
Hvor lenge varer mat i frysern? Både av type allerede-varma-opp-en-gang-mat og av type ikke-varma-opp-før-men-kanskje-vært-litt-for-lenge-ute-av-frysern-mat.
Sia jeg har en litt over middels følsom mage som lett blir påvirka om jeg tenker én tanke om at maten kanskje er dårlig, så må jeg ha ordentlige svar.
Men for å fullføre denne husmorsysselen må man kanskje spise opp restene også. Og det har jeg ikke gjort.
Hvor lenge varer mat i frysern? Både av type allerede-varma-opp-en-gang-mat og av type ikke-varma-opp-før-men-kanskje-vært-litt-for-lenge-ute-av-frysern-mat.
Sia jeg har en litt over middels følsom mage som lett blir påvirka om jeg tenker én tanke om at maten kanskje er dårlig, så må jeg ha ordentlige svar.
onsdag 28. mars 2012
snart ikke ung
I dag er det min siste dag som tjueåring. Er det noe jeg bør gjøre før jeg blir 30? Da har jeg det travelt.
To av elevene mine hadde diskutert hjemme hvor gammel jeg var. Ho ene trodde ca 40, ho andre trodde 28, men mora trodde jeg måtte være eldre. Da ho første eleven fikk høre jeg ble 30, sa ho "men da er du jo ikke gammel!", men så spurte ho om jeg hadde kjæreste, og da jeg måtte svare jeg ikke hadde det, meinte ho jeg var litt gammel likevel. "Du må få deg kjæreste snart, for ellers kan du bli tigger."
Å få kjæreste i kveld kan bli vanskelig.
I går ble jeg spurt om leg da jeg kjøpte (én!) øl på polet. Jeg skal kjøpe en i morra også, for å se om det er blitt tydelig at jeg har blitt eldre. (Jeg ser visst både ut som om jeg er 40 og at jeg ikke er gammel nok til å kjøpe øl.)
I går fikk jeg også mitt første "ordentlige" kunstnerstipend. Hurra! (derfor den ene øl'en)
To av elevene mine hadde diskutert hjemme hvor gammel jeg var. Ho ene trodde ca 40, ho andre trodde 28, men mora trodde jeg måtte være eldre. Da ho første eleven fikk høre jeg ble 30, sa ho "men da er du jo ikke gammel!", men så spurte ho om jeg hadde kjæreste, og da jeg måtte svare jeg ikke hadde det, meinte ho jeg var litt gammel likevel. "Du må få deg kjæreste snart, for ellers kan du bli tigger."
Å få kjæreste i kveld kan bli vanskelig.
I går ble jeg spurt om leg da jeg kjøpte (én!) øl på polet. Jeg skal kjøpe en i morra også, for å se om det er blitt tydelig at jeg har blitt eldre. (Jeg ser visst både ut som om jeg er 40 og at jeg ikke er gammel nok til å kjøpe øl.)
I går fikk jeg også mitt første "ordentlige" kunstnerstipend. Hurra! (derfor den ene øl'en)
tirsdag 20. mars 2012
Egentlig glad i tog
Jeg har skrevet om tog før. Jeg liker tog. Blir ikke kvalm en gang.
I det siste har jeg prøvd ut en ny strekning. Og jeg likte Rauma-banen, sjøl om jeg ikke fikk med meg hva som var Trollstigen. Det gjorde nok ikke den italienske familien som satt ved sia av meg heller, for de syntes sokkestrikkinga mi var mer eksotisk enn den norske naturen.
Jeg dro til Molde for et par timers møte, og fikk prøvd ut både tog og buss og fly. Vil rett og slett anbefale andre turen.
Uka etter dro jeg strekningen jeg kan best: Bergensbanen. For en og en halv time på Voss.
I helga skulle jeg til Skjåk for et møte. Dit går det dessverre ikke tog, men det var likevel NSB jeg ble sint på den dagen.
Bilturen tur-retur Lhmr Skjåk gikk bra. Og på møtet fikk jeg ikke bare kjeft, som jeg trodde på forhånd - jeg fikk til og med applaus (for oppmøtet).
Jeg skulle ta tog fra Lillehammer. Eller Lhmr som vi liker å kalle det. Og det var det ganske så mange andre som skulle også. Stassjon (som vi også liker å kalle det) lukta svette og pølser. Og på toget var det ikke anna prat enn om Kvarstaddammen og Sjusjøen og rekorder og ski. Birkebeinere er ikke sjarmerende. Særlig ikke når de er så mange. (Mamma, søstra mi og jeg pleide å servere tørre kjeks og sportsdrikke på stoppen der de stakkarene akkurat skal opp en lang lang lang bakke. Og mange spurte om de snart var framme. Søstra mi og jeg var jo litt leie av å være der, så vi svarte jo ærlig: "Nei, nå har dere snart kommet halveis, og foran dere ligger det ei mil med oppoverbakke - god tur! (og forresten, det står en buss her, om dere heller vil ta den)" Men ja - toget. Jeg sovna sjøl om det var smekkfullt. Og våkna på Hamar etter en og en halv time (tips: så lang tid skal det ikke ta.) På Lillestrøm måtte vi gå av for å ta buss, og jeg spurte en av guttene i refleksvest om dette var buss til Oslo. Og "ja". Vi kom til Lysaker, og der så jeg en mann utafor stå å grine (ja!) "men jeg skulle jo til Nationaltheatret!" Jeg spurte enda en refleksgutt om hvor og når toget til Oslo gikk, og det gikk fra spor 4 så fort det var fylt opp av folk. Jeg satt i toget og venta ei stund, før jeg så et skilt hvor det stod: spor 4: tog til Skien. Ikke til Oslo.
Før jeg går videre kan jeg fortelle at da jeg var på lhmr fylte pappa opp en sekk med mat til meg. Pinnekjøtt, svineknoker, blåbær, sider, kjøttkaker og sopp var med på med turen opp til Skjåk.
Og så sprang jeg av, og fikk endelig vite hvor det virkelige toget til Oslo gikk. Det var det ganske mange før meg som hadde spurt om, så vi var mange som måtte vente 25 minutter på spor 2. Og akkurta da jeg tenkte på hvordan pinnekjøttet ville klare seg på den konserten jeg skulle på i Oslo, huska jeg at sekken lå i toget på spor fire, og nå skulle det toget akkurat gå. Men jeg rakk å springe dit, ut og inn av vognene til jeg fant sekken, og så kunne jeg vente på sopr 2 igjen.
Konduktøren på toget til Oslo kunne fortelle at det toget bare gikk til Skøyen, også måtte vi ta buss derfra til Oslo S. Ho var lei seg for at vi hadde fått litt dårlige beskjeder.
Fire timer tok turen fra dølabyen, og da jeg var ved operahotellet var det 15 minutter til konsertstart på sentrum scene. Men jeg sprang på t-banen og fikk stappa maten i frysern før jeg hadde en utrolig bra kveld med en svensk gammel pønker. (asså, han på scena, jeg blant publikum). Hadde jeg ikke vært en sånn her-passer-det-å-presse-seg-gjennom-magnet, hadde det vært helt perrfekt.
I det siste har jeg prøvd ut en ny strekning. Og jeg likte Rauma-banen, sjøl om jeg ikke fikk med meg hva som var Trollstigen. Det gjorde nok ikke den italienske familien som satt ved sia av meg heller, for de syntes sokkestrikkinga mi var mer eksotisk enn den norske naturen.
Jeg dro til Molde for et par timers møte, og fikk prøvd ut både tog og buss og fly. Vil rett og slett anbefale andre turen.
Uka etter dro jeg strekningen jeg kan best: Bergensbanen. For en og en halv time på Voss.
I helga skulle jeg til Skjåk for et møte. Dit går det dessverre ikke tog, men det var likevel NSB jeg ble sint på den dagen.
Bilturen tur-retur Lhmr Skjåk gikk bra. Og på møtet fikk jeg ikke bare kjeft, som jeg trodde på forhånd - jeg fikk til og med applaus (for oppmøtet).
Jeg skulle ta tog fra Lillehammer. Eller Lhmr som vi liker å kalle det. Og det var det ganske så mange andre som skulle også. Stassjon (som vi også liker å kalle det) lukta svette og pølser. Og på toget var det ikke anna prat enn om Kvarstaddammen og Sjusjøen og rekorder og ski. Birkebeinere er ikke sjarmerende. Særlig ikke når de er så mange. (Mamma, søstra mi og jeg pleide å servere tørre kjeks og sportsdrikke på stoppen der de stakkarene akkurat skal opp en lang lang lang bakke. Og mange spurte om de snart var framme. Søstra mi og jeg var jo litt leie av å være der, så vi svarte jo ærlig: "Nei, nå har dere snart kommet halveis, og foran dere ligger det ei mil med oppoverbakke - god tur! (og forresten, det står en buss her, om dere heller vil ta den)" Men ja - toget. Jeg sovna sjøl om det var smekkfullt. Og våkna på Hamar etter en og en halv time (tips: så lang tid skal det ikke ta.) På Lillestrøm måtte vi gå av for å ta buss, og jeg spurte en av guttene i refleksvest om dette var buss til Oslo. Og "ja". Vi kom til Lysaker, og der så jeg en mann utafor stå å grine (ja!) "men jeg skulle jo til Nationaltheatret!" Jeg spurte enda en refleksgutt om hvor og når toget til Oslo gikk, og det gikk fra spor 4 så fort det var fylt opp av folk. Jeg satt i toget og venta ei stund, før jeg så et skilt hvor det stod: spor 4: tog til Skien. Ikke til Oslo.
Før jeg går videre kan jeg fortelle at da jeg var på lhmr fylte pappa opp en sekk med mat til meg. Pinnekjøtt, svineknoker, blåbær, sider, kjøttkaker og sopp var med på med turen opp til Skjåk.
Og så sprang jeg av, og fikk endelig vite hvor det virkelige toget til Oslo gikk. Det var det ganske mange før meg som hadde spurt om, så vi var mange som måtte vente 25 minutter på spor 2. Og akkurta da jeg tenkte på hvordan pinnekjøttet ville klare seg på den konserten jeg skulle på i Oslo, huska jeg at sekken lå i toget på spor fire, og nå skulle det toget akkurat gå. Men jeg rakk å springe dit, ut og inn av vognene til jeg fant sekken, og så kunne jeg vente på sopr 2 igjen.
Konduktøren på toget til Oslo kunne fortelle at det toget bare gikk til Skøyen, også måtte vi ta buss derfra til Oslo S. Ho var lei seg for at vi hadde fått litt dårlige beskjeder.
Fire timer tok turen fra dølabyen, og da jeg var ved operahotellet var det 15 minutter til konsertstart på sentrum scene. Men jeg sprang på t-banen og fikk stappa maten i frysern før jeg hadde en utrolig bra kveld med en svensk gammel pønker. (asså, han på scena, jeg blant publikum). Hadde jeg ikke vært en sånn her-passer-det-å-presse-seg-gjennom-magnet, hadde det vært helt perrfekt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)