Uforståelige dyr

Jeg har hatt ferie (eller jeg har vært et anna sted enn hjemme og hatt litt lengre pauser mellom øvingensøktene, så det kan kalles ferie.) Og det beste stedet å dra når en har fri, men bare 30 norske og 17 svenske kroner, er fjellet. Så jeg har vært flere dager på hytta vår, som forresten er på den fineste plassen på jorda (sjøl om andre der oppe meiner den plassen er på andre sida av fjellet eller på andre sida av vatnet.) I kjellern på hytta fant jeg en finfin Nøgne Ø-flaske. LUKSUS. Og sia pappa har enda mer og enda dyrere vin i kjellern sin, fikk jeg med noen sånne flasker. (Han er god på å kjøpe, men ikke like god til å drikke, så da må noen hjelpe han med det.) Så jeg har hatt fine dager.

På hytta er det så klart en del krøtter. Og jeg liker dem. (Jeg liker sauer og kyr bedre enn for eksempel katter og bikkjer. Eller, ikke bare for eksempel. Jeg liker jo ikke katter og bikkjer. Om jeg hadde likt bikkjer, hadde jeg sikkert kalt dem hunder.) Men kyr og sauer er fine dyr. (ja, og alle de som er i familie med kua. Jeg driver ikke med diskriminering innen storfefamilien.) Men det er en ting jeg ikke helt skjønner med disse dyra. De har tydeligvis lært seg at biler ikke er farlige. Det er jo sikkert fordi de ikke har opplevd at disse store beista virkelig er beist. For om de hadde opplevd det, hadde de jo vært døde. Og da er det vanskelig å fortelle videre. Og de er kanskje ikke så flinke til å se at en påkjørt, dau sau faktisk er påkjørt av en bil. De må av en eller anna grunn tro at det er en SYKKEL som har drept dem. For sykler er de jo dritredde for. Hvorfor?
Og sjøl om jeg liker disse dyra, er det jo alltid artig å se hvor redde de blir når jeg kommer syklende. Jeg lurer faktisk på om det var grunnen til at vi ga mamma en sykkel ho kunne ha på hytta. Det begynte å bli litt teit å balansere på trehjulsykkelen.
Hvorfor er sykler så mye mer skremmende enn biler? Sia jeg har opplevd å kræsje med begge deler, kan jeg med sikkerhet si at det er vondest å kræsje med en bil.