snart ikke ung

I dag er det min siste dag som tjueåring. Er det noe jeg bør gjøre før jeg blir 30? Da har jeg det travelt.
To av elevene mine hadde diskutert hjemme hvor gammel jeg var. Ho ene trodde ca 40, ho andre trodde 28, men mora trodde jeg måtte være eldre. Da ho første eleven fikk høre jeg ble 30, sa ho "men da er du jo ikke gammel!", men så spurte ho om jeg hadde kjæreste, og da jeg måtte svare jeg ikke hadde det, meinte ho jeg var litt gammel likevel. "Du må få deg kjæreste snart, for ellers kan du bli tigger."
Å få kjæreste i kveld kan bli vanskelig.

I går ble jeg spurt om leg da jeg kjøpte (én!) øl på polet. Jeg skal kjøpe en i morra også, for å se om det er blitt tydelig at jeg har blitt eldre. (Jeg ser visst både ut som om jeg er 40 og at jeg ikke er gammel nok til å kjøpe øl.)

I går fikk jeg også mitt første "ordentlige" kunstnerstipend. Hurra! (derfor den ene øl'en)

Egentlig glad i tog

Jeg har skrevet om tog før. Jeg liker tog. Blir ikke kvalm en gang.
I det siste har jeg prøvd ut en ny strekning. Og jeg likte Rauma-banen, sjøl om jeg ikke fikk med meg hva som var Trollstigen. Det gjorde nok ikke den italienske familien som satt ved sia av meg heller, for de syntes sokkestrikkinga mi var mer eksotisk enn den norske naturen.
Jeg dro til Molde for et par timers møte, og fikk prøvd ut både tog og buss og fly. Vil rett og slett anbefale andre turen.

Uka etter dro jeg strekningen jeg kan best: Bergensbanen. For en og en halv time på Voss.

I helga skulle jeg til Skjåk for et møte. Dit går det dessverre ikke tog, men det var likevel NSB jeg ble sint på den dagen.
Bilturen tur-retur Lhmr Skjåk gikk bra. Og på møtet fikk jeg ikke bare kjeft, som jeg trodde på forhånd - jeg fikk til og med applaus (for oppmøtet).
Jeg skulle ta tog fra Lillehammer. Eller Lhmr som vi liker  å kalle det. Og det var det ganske så mange andre som skulle også. Stassjon (som vi også liker å kalle det) lukta svette og pølser. Og på toget var det ikke anna prat enn om Kvarstaddammen og Sjusjøen og rekorder og ski. Birkebeinere er ikke sjarmerende. Særlig ikke når de er så mange. (Mamma, søstra mi og jeg pleide å servere tørre kjeks og sportsdrikke på stoppen der de stakkarene akkurat skal opp en lang lang lang bakke. Og mange spurte om de snart var framme. Søstra mi og jeg var jo litt leie av å være der, så vi svarte jo ærlig: "Nei, nå har dere snart kommet halveis, og foran dere ligger det  ei mil med oppoverbakke - god tur! (og forresten, det står en buss her, om dere heller vil ta den)" Men ja - toget. Jeg sovna sjøl om det var smekkfullt. Og våkna på Hamar etter en og en halv time (tips: så lang tid skal det ikke ta.) På Lillestrøm måtte vi gå av for å ta buss, og jeg spurte en av guttene i refleksvest om dette var buss til Oslo. Og "ja". Vi kom til Lysaker, og der så jeg en mann utafor stå å grine (ja!) "men jeg skulle jo til Nationaltheatret!" Jeg spurte enda en refleksgutt om hvor og når toget til Oslo gikk, og det gikk fra spor 4 så fort det var fylt opp av folk. Jeg satt i toget og venta ei stund, før jeg så et skilt hvor det stod: spor 4: tog til Skien. Ikke til Oslo.
Før jeg går videre kan jeg fortelle at da jeg var på lhmr fylte pappa opp en sekk med mat til meg. Pinnekjøtt, svineknoker, blåbær, sider, kjøttkaker og sopp var med på med turen opp til Skjåk.
Og så sprang jeg av, og fikk endelig vite hvor det virkelige toget til Oslo gikk. Det var det ganske mange før meg som hadde spurt om, så vi var mange som måtte vente 25 minutter på spor 2. Og akkurta da jeg tenkte på hvordan pinnekjøttet ville klare seg på den konserten jeg skulle på i Oslo, huska jeg at sekken lå i toget på spor fire, og nå skulle det toget akkurat gå. Men jeg rakk å springe dit, ut og inn av vognene til jeg fant sekken, og så kunne jeg vente på sopr 2 igjen.
Konduktøren på toget til Oslo kunne fortelle at det toget bare gikk til Skøyen, også måtte vi ta buss derfra til Oslo S. Ho var lei seg for at vi hadde fått litt dårlige beskjeder.

Fire timer tok turen fra dølabyen, og da jeg var ved operahotellet var det 15 minutter til konsertstart på sentrum scene. Men jeg sprang på t-banen og fikk stappa maten i frysern før jeg hadde en utrolig bra kveld med en svensk gammel pønker. (asså, han på scena, jeg blant publikum). Hadde jeg ikke vært en sånn her-passer-det-å-presse-seg-gjennom-magnet, hadde det vært helt perrfekt.

Har lys, trenger kne

Har tatt enda et skritt mot det å bli voksen. Har hatt elektriker på besøk.
Så nå har jeg lys både her og der. Og trenger ikke lenger gå til stua for å koke vann.
Men jeg veit ikke om jeg føler meg like voksen når jeg får regninga...

Jeg var også hos legen i går. Og lurer på hva som egentlig er deres timepris. Det var nå tredje gangen jeg var der for å fortelle om et kne som ikke har blitt bra igjen etter at jeg ble påkjørt for noen år sia. Men jeg har enda ikke fått noen mr-time. Så i går betalte jeg altså for tredje gang 218 kr for å fortelle det som står i journalen min. Da jeg skulle spørre om en ting til, sa legen (visstnok ei av hovedstadens mest populære fastleger): "Nei, unnskyld, men du tror ikke at du kan ta opp flere ting nå." Så da måtte jeg få ny time neste uke.
Jeg hater å gå til legen - og jeg blir jo ikke mer glad i det når jeg må bruke opp hele månedsbudsjettet mitt. (Jepp, er blakk.) Jeg var inne der i to-tre minutter. Så ho kan få inn ca 6540 kr i timen. Jeg tror jeg må få opp min egen timespris.

Pynta seg

I Berlin kjøpte jeg meg økologisk sminke. Det er jo nesten obligatorisk i den byen.
Nå ville jeg feire våren ved å prøve en ut.

Jeg har en liten teori om at de som lager denne økologiske sminken ikke syns man skal pynte seg med slikt. Og at de egentlig ville lage parfyme. For denne (ikke alfor billige) sminken synes ikke - men lukter godt. Eller, det var ikke helt sant - for i pudderet (eller det som ligner på pudder, men som jeg ikke veit hva heter, og som jeg kjøpte for første gang, og som jeg kanskje ikke kommer til å kjøpe igjen) er det masse glitter. Så nå skal jeg ut og feire våren og mars måned med glitter og godlukt i hele fjeset. Oooh hvor fin jeg er.