mandag 21. mai 2012

Hårfin

Hvor langt må håret være før det er greit at jeg kaster på det?
Jeg har gått fra å ha kort og lyst hår til å ha helt naturlig hår: det vil si ca mahogny (sia det var eneste glansvasken jeg fikk lov til å putte på håret mitt helt til jeg var 20 år. (den syntes ikke i det hele tatt) Eller, jeg fikk nok fortsatt ikke lov av min mor, men i Rauland der jeg bodde, fantes det ikke glansvask, og det var bare tre ulike farger: rødt, kvitt og blått. Jeg tok rødt. Det var ikke populært.), ja, også er det ikke klipt på veldig lenge. Og derfor har det blitt gasnke langt. Men er det lov å kaste på håret så fort det ligger på skuldrene? Det ble nemlig en veldig naturlig bevegelse, men jeg tror det ser ganske så teit ut. Så jeg gjør det hjemme for meg sjøl her jeg sitter.

tirsdag 15. mai 2012

30 år = mat (dvs husmor?)

Jeg er den lykkelige eier av et nytt instrument. Eller, nytt er det ikke, det er ikke en gang nytt for meg, men nå er altså dette herlige, gamle instrumentet (les fele) MITT!
Frk Figen meiner at om jeg hadde vært med på Luksusfellen, hadde de sagt: "Og DA kjøpte du hardingfele?!"
Og sant, jeg har kanskje aldri hatt så lite penger som nå (ja, i såkalt voksen/ung alder/ikke barn), men det er ikke mulig å takke nei til å få kjøpe ei sånn fele.
Og det er verdt å si opp treningssenter og streamingtjenester og hva som helst for å få spille på den fela resten av livet.


Her om dagen fikk jeg enda en bursdagsgave. Og jeg må si at mine venner har skjønt hva jeg vil ha.
Denne dagen fikk jeg en pose med ingredienser til knekkebrød.
Jeg ble hoppende glad! Det var samme dag jeg tok ut det andre klippet i en anna gave: 3 middager med dessert og vin. Og jeg hadde akkurat spist opp all maten som var i den store pappeska jeg også fikk i 30-årsgave. Jeg vil ha bursdag oftere.

Nå er ingrediensene i ovnen.

torsdag 3. mai 2012

Legeplager

Jeg er som sagt ikke så glad i å gå til legen. Og i hvert fall ikke til min lege.
Nå prata jeg med sekretæren hennes, om det var kommet svar på mr'en på kneet mitt. Svaret var kommet, så da kunne jeg bestille time for å få vite hva svaret var. Eller - jeg kunne ikke bestille time nå, det måtte jeg ringe opp igjen for å gjøre.

Den gangen jeg tok opp at jeg var veldig mye kvalm, ville jo ikke legen bruke tid på det. Men svaret jeg også fikk, var "du er sikkert gravid." Til og med mamma skjønte at det ikke stemte. "Da har du hatt et veldig langvarig svangerskap," sa ho. Heldigvis har ikke mamma informasjon om at det kunne stemme.

Dårlig kne og kvamle. Sjukeblogg altså.